---
Anbefalt bok
Jason Farman
Delayed Response: The Art of Waiting from the Ancient to the Instant World
New Haven: Yale University Press 2018
---
For tiden prøver jeg å skrive om smarttelefonen, og ettersom en forsker sies å være et biblioteks middel til å produsere et nytt bibliotek, har jeg tilbrakt mesteparten av tiden i biblioteket; stort sett det virtuelle, og det oppleves stundom som å vandre hyllelangs i Borges' bibliotek. Det er vifteformet. Hver bok, eller artikkel, du har lest, avføder en forventning om å lese ti til. Borges' babelske bibliotek inneholder ikke bare alle bøker som har vært skrevet, men også alle mulige bøker. For å unngå drukning i informasjonssamfunnet må du venne deg av med å drikke av kunnskapen, du må lære deg å svømme i den.
Informasjonssamfunnet føder, i rasende fart, en voksende vifte av tekster om seg selv. Den siste tiden har jeg bladd og blåst gjennom Hartmut Rosas bøker om akselerasjon, Walter Benjamins klassiske essayer om mekanisk reproduksjon og erkjennelse, McLuhans inspirator Harold Innis om øyeblikkets tyranni på 1950-tallet, den bekymrede hjerneforskeren Manfred Spitzer om Digitale Demenz, kulturpessimistiske bøker om konsentrasjon som knapp ressurs og de nye makthaverne Google og Amazon, kulturoptimistiske bøker om den globale samtalen, forskningsartikler om sørkoreanernes forhold til sine smarttelefoner (der har 94 prosent av befolkningen en slik dings), Daniel Millers etnografiske granskninger av Instagram, Tom Standages fascinerende studie av det viktorianske internett, Sarah Sharmas bok om kapitalismens kolonisering av arbeidstagernes tid, og ikke minst bøker og artikler om tid og teknologi skrevet av mine prosjektkolleger Geoffrey Bowker, Rich Ling, Helge Jordheim, Espen Ytreberg og Stefan Tanaka. Og alltid lærer jeg noe nytt.
Hastverk og forsinkelser.
En av de mest spennende bøkene om tid og kommunikasjonsteknologi jeg har snublet over i det siste, handler om grenseflaten mellom kommunikasjon og forsinkelser. For i denne vidunderlige nye verdenen er det som om det aldri går fort nok. I likhet med mange genuint originale bøker er medieforskeren Jason Farmans Delayed Response vanskelig å oppsummere, men la oss si at den tar opp synkronisering og hastverk, og tilbyr en medisin mot utålmodighet som er mer overbevisende enn de heseblesende selvhjelpsbøkene om digital detox som nå inntar flyplassenes boksjapper. Den er lettlest og kunnskapsrik, fokusert og medrivende.
Rørpost.
Farman skriver blant annet om venting på grønt lys, om venteikonene på datamaskinene (timeglasset ble erstattet av en klokke, som igjen ble erstattet av en snurrende kule) og alt dette andre som får oss til å tromme med fingrene. Men det mest fascinerende kapittelet er det om den underjordiske rørposten. Utviklet i kjølvannet av telegrafen, medførte den både økt utålmodighet og hastighet i kommunikasjon. Beskjeder kunne sendes lynraskt mellom postkontorer, og på det meste ble det sendt 20 000 slike meldinger i minuttet bare i New York. Det parisiske rørpostsystemet, et av de mest utbyggede i verden, ble nedlagt først i 1984.
---
Hyllands bokhylle
Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.
Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.
Illustrasjon: Stine Kaasa
---
Rørposten, skriver Farman, transporterte ikke bare meldinger, men også tid. Det betydde noe for mottageren at meldingen var sendt fra den andre siden av byen for bare noen minutter siden. Rørpost var fremtiden i noen tiår. E.M. Forster skrev en science fiction-novelle der mennesker har minimal kontakt med hverandre og får sine behov – mat, medisiner, informasjon – oppfylt gjennom rørposten. I den virkelige verden ble en tiåring rent faktisk sendt som rørpost i Chicago.
Systemet ble avviklet delvis fordi det var dyrt, men først og fremst fordi det ikke var raskt nok. Du måtte fremdeles komme deg til postkontoret for å sende, og neste postkontor måtte levere til hjemmeadresser. Slik selve flyturen ofte tar kortere tid enn transportetappene og ventingen før og etter, gikk ikke tidsregnskapet opp for rørposten heller. På mindre flater, som i sykehus og biblioteker, har den overlevd helt opp til våre dager.
Sannheten.
Når hastighet er et mål, forsinkelser et problem og venting en lidelse, vil det aldri gå fort nok. Avslutningsvis tenker Farman høyt om bedre måter å vente på. Han er innom Godot, fanger og australsk urbefolkning, og avslutter med en banalitet som rommer en dyp sannhet: Each moment is its own experience and its own fulfillment.