Pust dypt inn. Bor du i Oslo er sannsynligheten stor for at du puster lovlig byluft for første gang på mange, mange år.
Pust ut … Vi er fortsatt ikke i mål.
Ifølge en fersk studie fra Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 8,8 millioner mennesker for tidlig som følge av luftforurensing. Hvert eneste år. Flere dør av dårlig luft, enn av røyking. En av forfatterne bak studiet oppsummerer det slik: «Røyking kan man velge bort, men det kan man ikke med luftforurensing.»
Da jeg overtok som miljøbyråd var også Oslo hardt rammet av dårlig byluft. I 2015 ble Norge dømt av EFTA-domstolen for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. De siste tallene fra 2014 viste at etter 18 år med borgerlig styre bodde anslagsvis én av tre Oslo-folk i ulovlig, helsefarlig luft. Oslo-lufta var så dårlig at Karianne (8) måtte bruke maske på vei til skolen etter å ha blitt innlagt på sykehus for bronkitt . «Det er ikke morsomt å se barnet ditt ligge på sykehus og må ha hjelp til å puste», uttalte mammaen til Karianne da. Det tenker jeg på, nå som jeg selv snart blir mamma.
Som ny miljøbyråd ble jeg den gang avkrevd tiltak. Men verktøykassen jeg arvet fra avtroppende miljøbyråd Guri Melby (V) var tom. Min første vinter som byråd måtte jeg be folk med luftveisproblemer om å holde seg innendørs. Barn som Karianne var prisgitt min appell til bilistene om å la doningen stå i garasjen. Det var en uholdbar situasjon. Siden har jeg jobbet hardt og målretta for å bedre bylufta. Det har vært en kamp mot hatefulle kommentarfelt og samferdselsministre fra Frp – som tidvis virker mer opptatt av tekkes bilavhengige velgere enn barna i byen vår.
Min første vinter som byråd måtte jeg be folk med luftveisproblemer om å holde seg innendørs.
Litt etter litt har vi likevel fått regjeringen med på flere tiltak for å bedre bylufta. Det viktigste har vært innføringen av rushtidsavgift og miljødifferensierte bompenger. Samtidig har også byrådet satset kraftig på kollektiv, flere ladestasjoner for elbil og landstrømanlegg for ferger. For å nevne noe.
Det har gitt resultater. Stadig flere reiser kollektivt eller på sykkel, klimautslippene går ned, og elbil-andelen er klart høyere i Oslo enn for landet for øvrig.
Og i fjor viste altså målinger at Oslo for første gang siden 2010 overholdt de lovpålagte grenseverdiene for såkalt nitrogenoksid (som NO2) på alle målestasjonene i byen.
Hva betyr dette? Jo, I 2014 var det beregnet å være 200 000 eksponert for farlig byluft (årsmiddelkonsentrasjoner av NO2 over grenseverdiene). I 2018, er dette ifølge sammenlignbare beregninger redusert til ca. 10 000 innbyggere – altså en reduksjon på om lag 95 prosent. Dette er svært gode nyheter for folkehelsa og alle er glade i å puste ren luft.
Men den positive utviklingen betyr på ingen måte at vi er i mål. At noen puster luft rett under grenseverdiene betyr ikke at luften er «ren» – bare at den ikke lenger er ulovlig.
Det betyr ikke at luften er «ren» – bare at den ikke lenger er ulovlig.
Som barn hadde jeg selv astma
I 2018 hadde vi også svært gunstige værforhold. Det kan vi ikke regne med til neste år.
Som barn hadde jeg selv astma. Jeg veit hvor mye ren luft kan betyr for livskvaliteten til folk. Mitt mål er at alle skal kunne puste ren luft, uansett hvor de bor. Vil mitt barn måtte gå med maske til skolen? Eller våkne opp midt på natta av hosteanfall? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg vil gjøre alt jeg i min makt som miljøbyråd for å unngå dette for alle som bor i byen vår. Jeg blir bekymret når vi har en regjering som bare i år skal bygge 104 km ny motorvei, som har økt momsen på kollektivreiser, og som tvinger gjennom en større E18 inn til Oslo.
Vi trenger mer grønn politikk for å friskmelde bylufta. Mens noen partier går til valg med ultimatum om lavere bompenger, eller masse nye parkeringsplasser i Oslo sentrum, mener jeg fremtiden for Oslo ligger i en fortsatt kraftig satsing på kollektivtransport, sykkelveier, og bilfrie gater og områder der barn trygt kan bevege seg rundt og puste inn ren luft.
Oslos byråd for miljø- og samferdsel, Lan Marie Berg (MDG)