Kommentar

LHBT-rettigheter er viktige for oss alle

Terrorangrepet som rammet LHBT-miljøet i Oslo, er en viktig påminnelse om hvor sårbare vi alle er mot hat og vold. Samtidig viser det igjen hvor viktige er LHBT-rettigheter er for oss alle. Fordi det handler om de mest grunnleggende menneskerettigheter.

LHBT-personer beskyttes av retten til privatliv, ytringsfriheten, forsamlingsfriheten, trosfriheten, retten til ikke å bli diskriminert, retten til ikke å bli påtvunget andre menneskers religion og – i ytterste instans – også retten til liv. Som så mange andre voldshendelser rettet mot LHBT-miljøer verden over, synes også dette å ha vært enda et religiøst forsøk på å begrense de grunnleggende menneskerettighetene til skeive. Og slik dermed til oss alle.

Ytringsfrihet og diskriminering

At prideparaden på politiets anmodning ble avlyst like etter terrornatten, kan muligens ha gledet gjerningsmannen. Uansett ble dette en begrensning både av ytringsfriheten og forsamlingsfriheten – som likevel ble delvis tatt tilbake av de tusener som nektet å føye seg og gikk uansett.

Hvor sentral ytrings- og forsamlingsfriheten er i sammenheng med pride, glemmes ofte av de som kritiserer feiringen. Om en befolkningsgruppe som stadig utsettes for diskriminering, trusler, trakassering, hat og vold, ikke skal kunne feire hvem de er i offentlige markeringer landet rundt, hva sitter man da igjen med av ytringsfrihet og forsamlingsfrihet? Hvor sentral pride er for ytrings- og forsamlingsfriheten generelt, speiles også i hvordan enhver slik markering er totalt forbudt i en rekke mer konservative kristne og muslimske land, der regimene stadig forsøker å ensrette samfunnet.

Om man skal tillate diskriminering av LHBT-personer fordi deres livsførsel strider imot visse menneskers tro, innebærer på lignende vis at man fjerner selve grunnlaget for alt diskrimineringsvern. Om menneskers religiøse fordommer skal ha forrang, vil man i samme grad måtte tillate diskriminering av kvinner, par av forskjellig hudfarge, funksjonshemmede og alt som er av religiøse minoriteter.

Religionsfriheten beskytter også LHBT-mennesker

Som jeg skriver mer om i min bok Religion og menneskerettigheter, støtter millioner av troende av alle slag og noen av de største trossamfunnene i verden full LHBT-likestilling. Det er samtidig vanskelig å finne hat og diskriminering mot LHBT-personer som ikke har et religiøst utgangspunkt. Angrepet mot London Pub viste jo igjen hvor levende det hatet som retter seg mot LHBT-mennesker, fremdeles er, både i Norge og verden for øvrig.

Mange viser nettopp til sin religionsfrihet som grunnlag for å kunne diskriminere LHBT-mennesker i alle deler av samfunnet. Men her glemmer mange at religionsfriheten også beskytter religiøse LHBT-menneskers rett til å leve i overensstemmelse med sin tro. Religionsfriheten beskytter dessuten alle mot å bli tvunget til å leve i henhold til andre menneskers religiøse overbevisning.

Ser man religionsfriheten til de forskjellige partene opp mot hverandre, finner man raskt at fortvilelsen til de med anti-LHBT-tro over at andre mennesker lever i strid med deres tro, ikke på noen måte kommer opp mot det at LHBT-mennesker skal bli tvunget til å leve i henhold til den religiøse naboens overbevisning.

Skulle man ha tillatt en slik total overkjøring av LHBT-personers religionsfrihet, ville man finne at ingen lenger var trygge for ulike troende hvis religion inkluderer retten til å styre andre menneskers liv. Både religionsfriheten og menneskerettighetene generelt ville ha blitt erstattet av de sterkestes rett.

Relativiseringen av menneskerettigheter

Om man skulle tillate noen å relativisere menneskerettigheter slik at de ikke inkluderer LHBT-personer, bortfaller hele prinsippet om menneskerettighetenes universalitet. Om én gruppe utdefineres fra menneskerettighetenes beskyttelse, kan selvfølgelig hvem som helst ellers også utdefineres, være seg muslimer, kristne eller jøder, svarte, brune eller hvite, radikale, konservative eller liberale.

Det handler i siste instans om liv og død, som i en håndfull muslimske land som fremdeles har formelt dødsstraff mot likekjønnet sex, og i Uganda der kristenkonservative aktivister i flere omganger har forsøkt å innføre det samme.

I uendelig mange flere land velger myndighetene å se gjennom fingrene med at LHBT-personer blir drept fordi de er de de er. Da FNs generalforsamling i 2014 drøftet en resolusjon om vilkårlige og utenomrettslige likvideringer, mente Egypt med støtte fra 52 andre primært konservativt islamske og kristne medlemsstater at man måtte utelate enhver referanse til hvordan slike drap rammer mennesker på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Da resolusjonen likevel inkluderte dette, valgte 64 land å avstå fra å stemme for den.

Dette er essensen i mye av denne striden. Det handler om hvorvidt man skal akseptere menneskerettighetene i det hele tatt. Det handler om hvorvidt LHBT-mennesker skal være rettsløse eller ikke, på grunn av visse dominerende religiøse forestillinger.

Pride for alle

Terrorangrepet satte en foreløpig stopp for de mange som klaget over at det ble for mye pride, for mye regnbueflagg. For de som fremdeles synes det kan bli noe i overkant glorete, står de fremdeles fritt til å gjøre noe helt annet. Men vit dette. Pride er for alle. Pride er for alles rett til å være den de selv ønsker. For alles rett til å leve som de helst vil. Så vær glad så lenge noen ønsker å feire og forsvare nettopp dette.

Mer fra Kommentar