Debatt
Konteksten teller
Jesús Alcalás innlegg «Man skal ikke lyve!», publisert i Morgenbladet 15. november inneholder en rekke feil og unøyaktigheter, men la oss bare holde oss til de prinsipielt viktigste.

1) Jeg har aldri tatt til orde for et «yrkesforbud», eller «et prinsipielt publiseringsforbud» for Alcalá, eller at han eller noen andre bør være «bannlyst fra mediene». Alcalá tar, som Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal i lederen «Brønnpissing» 9. november, påstanden om yrkesforbud ut av løse lufta. Jeg har ikke satt spørsmålstegn ved Jesus Alcalás generelle rett til å publisere. Jeg har derimot tatt sider ved Klassekampens publisering av hans to tekster om faktasjekk og metode opp til diskusjon: ikke ut fra et ønske om noe prinsipielt forbud, men ut fra et spørsmål om ikke bakgrunn og kontekst – at skribenten selv var hovedperson i en mye omtalt bedragerirettssak og en påfølgende kulturdebatt om nettopp journalistisk metode, der ulike journalistiske «leirer» sto mot hverandre – er av relevans for leseren av to artikler om nettopp dette emnet. For meg som kjenner debatten rundt saken i Sverige, er den i alle fall det. Å diskutere en publiserings innhold og kontekst er like langt fra yrkesforbud, som det å diskutere ytringers innhold er «sensur» eller angrep på ytringsfriheten. For øvrig er vi enige i at det å diskutere faktasjekkjournalistikkens innhold, form og påvirkning på offentligheten er av stor interesse. Dette har Morgenbladet også gjort i en rekke artikler – inspirert av blant annet Alcalás utspill.
2) Alcalá hevder at jeg har forsvart valget av Peter Handke som vinner av Ibsenprisen med at det finnes «en absolutt frisone som heter 'ren kunst'» og at «det som skjer der skal være fritatt fra etiske og moralske vurderinger». Dette er nøyaktig det motsatte av hva jeg mener, både om kunst og om tildeling av litterære priser til Peter Handke. Som jeg skrev i en kommentar til tildelingen av Nobelprisen til Handke i Morgenbladet mener jeg at en slik renhetsestetikk er «høyst diskutabel, også fordi det bidrar til å gjøre litteraturen mindre farlig og viktig enn den er.» (25.10). Kan det være at Alcalá her lener seg på et gammelt debattinnlegg fra Samir M'kadmi (19.9.2014) som i likhet med Alcalá blander mitt syn sammen med synet til de forsvarerne av renhetsestetikken som jeg analyserer og diskuterer?
3) Både Alcalá og Klassekampens sjefredaktør er opptatt av å si at Alcalá også er publisert i Morgenbladet. Essayet de sikter til ble først publisert i Samtiden, og siden i Portalen, som er Morgenbladets plattform for republisering av norske tidsskriftartikler.
Ane Farsethås