Kronikk

Hva er effektiv altruisme?

Verden har bare pirket i overflaten av muligheter for systemendring, politiske tiltak og fellesløsninger.

---

Altruisme

Betegnes gjerne som det motsatte av egoisme.

Beskriver personer som er en uselviske og offervillige overfor andre.

---

I november i fjor møttes hundrevis av effektive altruister i London for å diskutere hvordan vi kan gjøre verden bedre. Noen av oss jobber for veldedige organisasjoner i verdens fattigste land, noen er politikere, andre jobber som forskere, og mange studerer eller har vanlige jobber. Flere donerer 10 prosent av inntekten sin til bistand, dyrevern eller andre formål.

I den nylig utgitte antologien Ingen mennesker er født frie kritiserer Mímir Kristjánsson oss effektive altruister. Antologien er egentlig en kritikk av liberalisme, så vi ble overrasket over å lese om oss selv. Vi kan forstå Kristjánssons motivasjon: Effektive altruister snakker ofte med økonomiske termer og spissede eksempler for å forklare tankegangen vår, og mange av anbefalingene våre handler om hva du kan gjøre som enkeltindivid. Likevel er det feil å tro at effektiv altruisme er et liberalistisk prosjekt ettersom vi har stort mangfold av ideologisk bakgrunn i bevegelsen. Kristjánsson peker på noen reelle svakheter ved hvordan vi fremstiller effektiv altruisme, men hans påstander er så fantastiske at det er verdt å komme med en oppklaring: Effektive altruister er heldigvis mye kjedeligere enn sitt rykte.

Effektive altruister er heldigvis mye kjedeligere enn sitt rykte.

Kristjánsson kaller filosofen Peter Singer for effektiv altruismes «ideologiske gudfar». Mye av kritikken er mer rettet mot Singers konsekvensetikk enn mot effektiv altruisme som sådan. Det er sant at vi retter mye oppmerksomhet mot konsekvenser av handlingene vi gjør, men når Kristjánsson antar at effektive altruister er ideologisk overbeviste om fortreffeligheten av Singers argumenter, tar han feil.

Vi ønsker å gjøre hele verden til et bedre sted, ikke bare vårt eget nabolag, og vi vil tenke grundig på hvordan vi oppnår dette. Vi vil heller hjelpe flere enn å hjelpe færre, og enhver plausibel moralsk teori vil si det samme i de fleste tilfeller. Klart det finnes grensetilfeller hvor svaret er uklart: Er det bedre å redde ti fremmede enn ett av dine egne familiemedlemmer? Men effektiv altruisme handler ikke om disse tankeeksperimentene. Det handler om reelle problemer og hvordan vi burde styrke de altruistiske impulsene våre og bedre resonnere for å gjøre mer for andre. Det prosjektet er ikke avhengig av en spesifikk moralsk teori.

Kristjánsson hevder «effektive altruister er ute av stand til å forstå at det finnes noe de ikke kan forstå». Når vi utfører «de beste» tiltakene, løper vi risikoen å fremstå som bedrevitere, men vi mener selv vi er usedvanlig åpne om vår egen usikkerhet. Vi har ikke fasiten, men bare det midlertidig beste svaret. Vårt ideal er kritisk tenkning og en empirisk basert vitenskapelig metode der tvil står helt sentralt. Kritisk tenkning blir ofte oppfattet som å være kritisk til andre, men handler først og fremst om å være kritisk til seg selv. Effektiv altruisme er en metode på samme måte som vitenskap, ikke et sett med fasitsvar.

Vi innrømmer at vi bør bli bedre til å kommunisere usikkerheten vår. For eksempel refererer vi til studier som indikerer konkrete kostnader for å redde et statistisk liv ved ulike tiltak. Ett enkelt tall formidler imidlertid ikke den store bakenforliggende usikkerheten, nemlig en sannsynlighetsfordeling basert på en lange rekke anslag. Dog er vi sikre på at noen tiltak har en mye større effekt enn andre. Ett enkelt tall er derimot mye enklere å kommunisere når antall tegn og oppmerksomhet er begrenset. Det er vanskelig å tydeliggjøre usikkerheten og samtidig ærlig kommunisere den store effekten til noen tiltak.

Kristjánsson kritiserer oss for å kun anbefale individuelle løsninger på strukturelle problemer. Han har spesielt problemer med strategien om å tjene mer penger for å kunne donere mer til effektive tiltak. Å donere penger er imidlertid ikke den eneste strategien i effektiv altruisme, og er ikke så viktig som Kristjánsson har inntrykk av.

Å donere penger til veldedighet er en fleksibel grunnstrategi fordi penger er en generell ressurs som kan bidra til de fleste problemer. Problemet er at det er relativt lett å evaluere effekten av donasjoner til malariabekjempelse sammenlignet med for eksempel politisk arbeid. Men kanskje er det kun det politiske arbeidet som kan utgjøre en forskjell. Kristjánsson sammenligner oss derfor med fylliken som en natt mistet nøklene i grøfta, men leter etter dem i lyset fra lyktestolpen et stykke bortenfor. Ensrettet individfokus og kvantifisering – mener Kristjánsson – gjør at vi kun leter etter svar der vi slipper å konfronteres med usikkerhet.

Det er fristende å spørre om Kristjánsson faktisk mener det er bedre av fylliken å famle rundt i mørket.

Det er fristende å spørre om Kristjánsson faktisk mener det er bedre av fylliken å famle rundt i mørket. Vi mener å ha funnet gode nøkler i lyset – bistandstiltak med solid empirisk støtte. Fra forskningen kan vi finne tiltak som er kostnadseffektive, neglisjerte og skalerbare: Organisasjonen Givewell.org estimerer at man for 40 kroner for eksempel kan donere et myggnett som beskytter barn mot malaria, eller at fem kroner kan behandle en parasittinfeksjon som i verste fall fører til nyre- og leversvikt.

Det er altså mye godt å finne under lyktestolpen, og vi synes ikke det er latterlig å lete der. Vi er imidlertid enige i at det sannsynligvis finnes enda bedre tiltak der ute i mørket, tiltak som vanskeligere kan måles. Verden har bare pirket i overflaten av muligheter for systemendring, politiske tiltak og fellesløsninger, og vi oppfordrer aktivt til å arbeide for politisk og sosial endring, selv om det er usikkerhet forbundet med dette. Eksempler på dette er arbeid vi gjør innen dyrevern og reduksjon av eksistensiell risiko. Noen av disse tiltakene vil mest sannsynlig ikke lykkes, men gevinsten hvis de lykkes er så stor at det er verdt å prøve.

Effektiv altruisme-konferansen i London hadde to hovedtemaer: Å gjøre godt sammen, og verdien av å utforske nye måter å gjøre godt på. Vi forsøker å utvide lyset fra gatelykta så vi kan belyse mer av det som ligger i mørket. Vi jobber aktivt for å skaffe mer kunnskap om nye måter å estimere effekt, kostnader og usikkerhet på. Vi leter spesifikt etter neglisjerte tiltak, altså per definisjon tiltak vi vet lite om fra før, fordi der få andre leter kan man ofte oppnå en større forskjell.

Vi er en ung bevegelse som er på evig leting etter enda bedre svar på vanskelige spørsmål. Vi har ikke arbeidet oss gjennom alle problemstillinger, men vi har definitivt flere ben å stå på enn konsekvensetikken. Fokuset vårt er å gjøre godt sammen, så forhåpentligvis kan vi hjelpe hverandre å luke ut de gode ideene fra de dårlige.

På vegne av Effektiv Altruisme Norge

Mer fra Kronikk