Mens Norge diskuterer om ex.phil. skal revideres eller erstattes med noe annet, vurderer man i Danmark å gjeninnføre det. Blant tilhengerne er den danske utdannelses- og forskningsminister, Søren Pind. Han har nemlig forstått at både de studerende og demokratiet trenger noe mer enn spesialfaglige spisskompetanser. Pind argumenterer for at et fremtidig dansk «filosofikum» skal ivareta dannelsesdimensjoner som den kritiske sansen, respekt og medansvar, etikk og det han kaller det «indre kompasset». Hvorfor er dette en god idé? La meg supplere Pind fra innsiden av norsk ex.phil.
Den kritiske sansen, det vil si evnen til å forholde seg refleksivt og vurderende til kilder, påstander og tekster, er en forutsetning for å lykkes som selvstendig akademiker. Ex.phil. i dagens Norge oppmuntrer derfor til aktiv utprøving av egne og andres synspunkter mer enn til pugging og opphoping av fakta. Hva gjør en påstand sann? Hvordan samsvarer premisser og konklusjon i et holdbart argument? Hva kjennetegner et rettferdig samfunn? Hva er styrker og svakheter ved konkurrerende moralsystemer? Moderne filosofi er ikke en rekke mer eller mindre holdbare postulater, men en utforskende prosess , der argumenter fremsettes og etterprøves så klart og konsistent som mulig. I denne prosessen kan vi ta inn over oss de empiriske resultater som enkeltvitenskapene produserer. Samtidig reflekterer vi over hvordan forskjellige vitenskapssyn og teoretiske forutsetningerpreger de spørsmål som stilles, og hvordan empirisk kunnskap alltid inngår i en politisk og historisk sammenheng.
Den kritiske sansen er ikke bare viktig for den akademiske dannelse, men også for den demokratiske dannelse, og for hele den kritiske offentligheten som demokratiet vårt er tuftet på. I en tid der «fake news» og konspirasjonsteorier igjen og igjen når toppen av «trending videoes» på Youtube, synes dette viktigere enn noensinne. Et diktatur kan utdanne gode leger, biokjemikere, og ingeniører, men et fag som ex.phil. kan det umulig ha: Kritiske debatter om makt, sannhet og samfunnsinnretning er farlige for autoritære systemer og deres ideologiske fundament.
Et diktatur kan utdanne gode leger, biokjemikere, og ingeniører, men et fag som ex.phil. kan det umulig ha.
Kritikk er bra, men bør suppleres av respekt og medansvar, for eksempel gjennom villigheten til å lytte til synspunkter vi er uenige i, og endre standpunkt når vi åpenlyst har tatt feil. Som påpekt Morgenbladets leder den 16. februar, så er det i dag god grunn til å være bekymret for hva internett og sosiale medier som Facebook og Twitter gjør med vår politiske kultur og vår evne til å debattere saklig med meningsmotstandere. På ex.phil. er respekt, ansvar og demokrati ikke bare en del av pensum, men noe som utøves aktivt utøves i klasserommet. Vi debatterer sensitive tema som religion og livssyn, likestilling og kjønn, dødsstraff, abort, aktiv dødshjelp, og genetisk sortering, og vi gjør det i klassemiljøer som er preget av kulturell og politisk mangfold. Dermed kultiverer vi den respektfulle dialogen ut fra det grunnleggende premisset om å være enige om å være uenige.
Også etikk er en sentral del av norsk ex.phil. Jeg er enig med UiT-rektor Anne Husebekk i at universitetet bør ta inn over seg nye teknologiske utviklinger og samfunnsutfordringer, samt at dette kan adresseres i form av «generisk kunnskap» på førsteåret (Khrono, 21.2). Men jeg undrer meg over at Husebekk ikke nevner den etiske kunnskapen som er fullstendig avgjørende i dette øyeblikk av historien vår: Hvilke etiske verdier bør styre (og noen gange begrense) utnyttelsen av de enorme muligheter innen «Big Data» og kunstig intelligens? Kan teknologiske fremskritt foregå på en rettferdig måte i en stadig mer ulik verden? Når kommer effektivitetshensyn i konflikt med moralske prinsipper slik som informert samtykke og personlig autonomi? Hvis en førerløs bil kjører ned en fotgjenger, hvis skyld er det da, og hvem bør straffes? De som lager GPS-systemet eller de som lager bilen?
Exphil har en unik mulighet for å trekke i motsatt retning ved å dvele ved det «indre» og retningsgivende: etikk, livssyn, verdier og kunsten å leve et godt liv.
Hva så med å «finne sitt indre kompass», som den danske utdannelsesminister uttrykker det? Dagens ungdom konfronteres i ekstrem grad med presset fra ytre verdier: identitetspleie i sosiale medier, materiell suksess, karriereplanlegging og CV-bygging. Samtidig mangler de orienteringskraften som før var gitt – på godt og ondt – med religiøse rammeverk og de «store fortellinger» som var menings- og identitetsskapende. Det er mye som flyter, og det er opp til den enkelte å skape en sammenheng ut av alle trådende. Kanskje det er derfor psykiske helseplager øker blant ungdom, og stadig flere rapporterer stress? Exphil har en unik mulighet for å trekke i motsatt retning ved å dvele ved det «indre» og retningsgivende: etikk, livssyn, verdier og kunsten å leve et godt liv. Faget filosofi har tross alt en over 2000 år lang tradisjon for å drøfte disse tema. Det er ikke universitets oppgave å være livsveileder, men vi bør likevel ivareta de aspekter av allmenndannelsen som ikke kan måles i snevre økonomiske termer. Det er kanskje andre fag som er mer effektive på kort sikt. Men hvorfor ikke også forsøke å tenke langsiktet og helhetlig? Demokratiet trenger det, og åndslivet fortjener det.
Jonas Jakobsen
Førsteamanuensis i filosofi, Institutt for Filosofi og Førstesemesterstudier, UiT–Norges arktiske universitet