Det er stor enighet i den norske befolkningen om at det nordiske samarbeidet er viktig. Over 90 prosent oppgir at samarbeidet er viktig eller veldig viktig, og 68 prosent oppgir at de ønsker mer nordisk samarbeid. Nylig slapp Språkrådet en rapport som viser at én av tre unge nordmenn bytter til engelsk når de snakker med dansker. Når jeg spør meg for i de norske klasserom, er tallet langt høyere, og flere elever og studenter oppgir at de også snakker engelsk med svensker.
I mars i år kom Kunnskapsdepartementet med sitt siste forslag til de nye læreplanene. I den nye læreplanen i norsk er alle mål om muntlig nabospråksforståelse tatt bort. Ordet dialekt nevnes dessuten ikke én eneste gang.
I læreplanen i norsk blir det lagt vekt på at elevene skal kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge, men det blir ikke lagt vekt på at elevene faktisk skal kunne forstå hva folk sier. Når jeg har spurt ungdommer på skoler sør, vest og i midten av landet, sier nesten samtlige at de ofte opplever at andre nordmenn ikke forstår dialekten deres.
Også i medier opplever mange at de ikke forstår det som blir sagt. Siden norsk ikke har noe offisielt standardtalemål, er det uhørt å ha en standard for teksting av dialekter selv om enkelte tar til orde for dette. Det som derimot er en lei tendens, er at svensker på norsk tv blir tekstet fra det øyeblikket de sier «jaha». Asymmetrisk teksting bidrar til å skape kunstige språkskiller. For meg som er fra Østlandet, er det langt lettere å forstå rikssvensk enn mange vestnorske dialekter. Teksting av svensk bidrar til at mange ser dette nabospråket som et fremmedspråk.
For hva er egentlig den reelle språklige forskjellen på norsk og svensk? Hvilke språklige trekk legger vi til grunn når vi definerer det ene som språk og det andre som dialekt? Når NRK Super velger å dubbe skandinaviske tv-serier for barn med begrunnelsen at norske barn under ni år ikke forstår svensk, samtidig som skolene ikke skal undervise i dansk og svensk, får ikke de fremtidige generasjonene noen nordisk kulturarv å bevare. Hvorfor skal de da ønske å snakke norsk med svensker og dansker?
«Gjennom arbeid med norskfaget skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs», står det i den nye læreplanen for norsk. Det er fint at læreplangruppa og kunnskapsministeren gir flerspråklighet og språklig toleranse en større plass i læreplanen, men det er trist at de ikke ser mulighetene som forståelse av nabospråkene gir. Med litt øvelse kan opptil 27 millioner mennesker snakke skandinavisk med hverandre. God nordisk språkforståelse kan gjøre det mulig å løse viktige samfunnsoppgaver sammen, for eksempel på felt som terminologi og språkteknologi. Det vil bidra til å styrke Norden som felles arbeidsmarked.
I år feirer Foreningen Norden 100 år som pådriver for et sterkt og velfungerende nordisk samarbeid. For foreningen er de nye læreplanene et hardt skudd for baugen. Manglende språkforståelse vil gjøre det nordiske samarbeidet betydelig vanskeligere.
Manglende språkforståelse vil gjøre det nordiske samarbeidet betydelig vanskeligere.
Det verste/værste/värsta er hvis små, ubetydelige forskjeller i framtida gjør at all kommunikasjon mellom nordboere foregår på engelsk.