Kronikk

Beinhard kamp om lydbøkene

Bokbransjens unntak fra konkurranse kan være truet.

Nylig måtte Cappelen Damm selge alle bokhandlene sine bortsett fra flaggskipet Tanum, og Norges største forlag hadde et underskudd før skatt på 157 millioner i 2019, ifølge bok365.no.

Strømming av lydbøker vokser med rekordfart i et tøft bokmarked og de tre store forlagene sikrer seg nå ved å nekte å selge disse bøkene i hverandres strømmetjenester. De store forlagene har tradisjon for å eie salgsleddene som bokhandlere og bokklubber, og ta ut fortjenesten der.

De tre store ser ut til å være så redde for at vi lesere ikke skal finne frem til strømmetjenestene at de trenerer lydboksalget til bibliotekene. For eksempel har ikke norske bibliotek hittil fått kjøpt en eneste nedlastbar lydbok fra Aschehoug og Gyldendal.

Selv om abonnementstjenestene for lydbøker bare inneholder «gamle» bøker – de får først bøkene året etter utgivelsen på grunn av bransjens bokavtale – er interessen stor. Salgstallene fra siste kvartal i 2019 viser at strømming på rekordtid er blitt et større marked enn pocketbøker. Lydbøker hadde en oppsiktsvekkende vekst på 70 prosent fra fjerde kvartal 2018 til 2019, ifølge Forleggerforeningens bransjestatistikk.

Mens pocketbøkene blir solgt gjennom 500 bokhandlere og 3000 dagligvarebutikker, går omsetningen av lydbøker i hovedsak gjennom kun to aktører, Storytel og Fabel.

Nå utfordres enigheten som engang preget en godt subsidiert norsk bokbransje. Forfatterne reagerer på hvordan Storytel og Fabel nå deler markedet seg imellom. Leder i Forfatterforeningen Heidi Kriznik har flere ganger uttrykt bekymring for markedsdelingen og bibliotekene melder at de rett og slett ikke får kjøpt inn e-lydbøker.

Storytel, der Cappelen Damm er deleier, har for lenge siden meldt at de har passert 100 000 brukere i sin strømmetjeneste. Fabel, som eies av Aschehoug og Gyldendal, har oppgitt at de har passert 50 000 brukere. De to strømmetjenestene kontrollerer 99 prosent av markedet.

Den tredje aktøren Ebok.no, som eies av forlaget Vigmostad & Bjørke, har hatt vanskeligheter med å få tilgang på bøkene til de to store. Ifølge Dagens Næringsliv har Cappelen Damm krevd et inngangsbeløp på syv millioner kroner per år bare for at Ebok.no skal få selge forlagets bøker.

Forfatterne mener seg tjent med bokbransjens regulering gjennom den frivillige Bokavtalen, derfor har de i liten grad ytret uenighet. Før jul gikk imidlertid Forfatterforeningens leder Heidi Kriznik ut og advarte medlemmene og ba dem sjekke kontraktene som Fabel har tilbudt, der de låser bøkene til sin tjeneste.

I tillegg til at de store forlagene holder bøkene i sine egne nettbaser, sikrer de seg ved å gi langt bedre betingelser til sine eierforlag enn til andre forlag. Avtaler undertegnede har fått kjennskap til, viser at i alle fall den ene aktøren krever femti prosent mer rabatt fra konkurrenter enn de selv er villig til å gi.

Åtte måneder etter at kulturminister Trine Skei Grande fikk presset frem en avtale om levering til bibliotekene, nekter flere av de store forlagene fremdeles å selge dem dit.

Situasjonen er i tillegg vanskelig for bibliotekene fordi avtalen med forlagene gjør innkjøp av e-lydbøker langt dyrere enn papirbøkene. Når et bibliotek kjøper inn en lydbok, kan den lånes ut bare seks ganger.

«Vi har fått en utrolig dyr løsning», sier Heidi Hovemoen som er leder for digital tilgang i Norsk bibliotekforening til undertegnede.

Den kan være truet nå, bokbransjens unntak fra konkurranse. Konkurransetilsynet har gjennom mange år vært sterkt kritisk til Bokavtalen og uttalt at avtalen gjør norske bokpriser kunstig høye. Bokavtalen brytes hver dag når tilbudet i strømmetjenestene ikke inneholder bøker fra alle forlag. Bransjens unntak fra konkurranse kan være truet, også fordi de tre eierforlagene gir seg selv bedre vilkår i strømmetjenesten.

Det spørs om ikke politikerne må på banen. Kulturminister Abid Raja kan i ytterste konsekvens innføre frie priser og dermed full konkurranse i bokbransjen. Det vil glede forbrukerne. I Sverige, som har hatt fullstendig frislipp i bokbransjen, koster en bok omtrent halvparten av det den gjør i Norge. I abonnementstjenestene får du også de nye bøkene fra utgivelsen. Men for de svenske forlagene har frie priser ført til svært vanskelige tider. «Svenske tilstander» er derfor noe det norske bokfolket på ingen måte ønsker seg.

I Sverige omsettes nå 44 prosent av bokvolumet gjennom de fire digitale abonnementstjenestene. Problemet for forlagene er at de nedlastede bøkene bare står for 15 prosent av omsetningen. Lydbøkene gir liten lønnsomhet for forlagene, sier lederen for den svenske bokhandlerforeningen Maria Hamrefors til undertegnede.

«Situasjonen er utfordrende for den svenske bokbransjen, sier Hamrefors, som anbefaler de store norske forlagene å finne en løsning. «Jeg er ikke sikker på at det er rett vei å stenge konkurrentene ute. Det handler om å finne en balanse mellom konsumenter, forlag og forfattere», sier Hamrefors.

Mer fra Kronikk