Pløger-plata

Avtroppende byplansjef i Oslo kommune, Ellen de Vibe ble bredt og personlig portrettert i Morgenbladet 5. juli. Hennes merittliste er lang, og vi har stor respekt for mye av hva de Vibe og plan- og bygningsetaten har oppnådd i Oslo de siste 20 årene. Når hun likevel hevder å ha lest John Pløger, setter hun den progressive professoren og planleggeren i hartkorn med Bjørvika, et prosjekt som er så langt unna Pløger du kommer.

Der Pløger mener en må sørge for at byrommene fylles av mange forskjellige typer mennesker for å stimulere til «sivilitet og dannelse», er spørsmålet i Bjørvika om Oslos innbyggere skal avfinne seg med turistenes jag og konsum, eller om byen faktisk skal være for alle. Pløger fremhever viktigheten av reell konflikt, men Bjørvika er full av skinnkonflikter om høyde og farge. Likevel håper vi de Vibe kan åpne for et nytt forslag for bruk av Sukkerbiten.

Der den offisielle arkitekturkonkurransen til Hav Eiendom har mottatt 98 forslag for et fotomuseum på tomten, har et alternativt 99. forslag kommet fra protestgruppen Sukkerbitens venner, som heller ønsker et parkområde. Vi foreslår imidlertid et 100. forslag som legger opp til at Sukkerbiten blir et åpent sted for alle byens innbyggere, Oslos rusmiljø, som kunstner Lars Sandås lager monumenter for, så vel som hobbyfotografer med sans for bading. Stedet kunne så blitt omdøpt Pløger-plata, og blitt et faktisk symbol på en ny og sosial bypolitikk. Da har du ikke bare lest John Pløger, men også tatt ham på ordet.

Alf Jørgen Schnell og Bengt M.S. Carlson