Rådets rolle

– I VG advarte du regjeringen mot å bruke Bioteknologirådet for å lande hestehandler med Kristelig Folkeparti. Er du virkelig redd for at det skal skje?

– Nei, ikke nå som det er blitt oppmerksomhet rundt det. Regjeringen har bedt medlemmene av dagens råd om å sitte noen måneder til fordi de ønsker mer tid til å sette sammen et nytt et. Det skjer parallelt med at det skal foregå regjeringsforhandlinger mellom regjeringen og høyresiden i KrF. Det er nærliggende å tro at man ser for seg sammensetningen av Bioteknologirådet som en sak som inngår i de forhandlingene, og det har jeg full forståelse for. Det er helt rimelig at medlemmer som ligger nært KrF sitt standpunkt blir representert i rådet, men hvis sammensetningen fremstår som ubalansert, vil det svekke Bioteknologirådets troverdighet.

– Rådet er kjent for å være konservativt. Er du redd for at Bioteknologirådet skal bli enda mer restriktive hvis KrF skal få velge medlemmer?

– Jeg tror at man fortsetter med å oppnevne et balansert råd. Men det er klart at det ble lagt merke til at Bent Høie utnevnte meg som leder, siden det ble sett på som raust, og nettopp understreket at det var viktig at rådet hadde en bredde.

– Er Bioteknologirådet konservativt?

– Nei, jeg er ikke enig i den beskrivelsen, og vi er blitt mer opptatt av mulighetene i denne rådsperioden. Men vi skal dra opp de vanskelige etiske debattene knyttet til bioteknologi og genteknologi, og bidra til mer refleksjon rundt spørsmålene i samfunnsdebatten og i forbindelse med at man tar politiske veivalg.

– Hva er Bioteknologirådets formål? Er det en diskusjonsklubb eller faglig premissleverandør?

– Vi har et veldig tydelig mandat, og det er at vi skal være et rådgivende og frittstående organ som skal gi uttalelser og råd i prinsipielle og generelle spørsmål knyttet til bioteknologi og genteknologi. I denne perioden ble vi bedt om å gå gjennom hele bioteknologiloven for å gi en vurdering til Stortinget. Da skriver vi godt begrunnede uttalelser om de spørsmålene vi skal uttale oss om. Det er ingen som kan stemme avholdende i et råd, alle må gi et råd og alle må ende opp med en konklusjon. Flertalls- og mindretallssynspunkter må begrunnes, og det er fordi både myndigheter og folk flest skal kunne sette seg inn i diskusjoner om vanskelige spørsmål ved å se på hvordan vi begrunner våre ulike standpunkter.

– Hvordan synes du rådet har utviklet seg under din periode?

– Vi har fått en åpen og søkende tone internt i rådet. Vi har kunnet teste standpunkter og kanskje skifte mening fra ett møte til et annet fordi vi har fått viktige argumenter som vi ikke hadde tenkt på før. Etter mange år i politikken har det vært veldig interessant å faktisk være velkommen til å skifte standpunkt. I denne perioden har rådet utviklet seg mer i retning av å se hvilke muligheter bio- og genteknologi gir oss og hvordan vi skal kunne benytte dem innenfor samfunnsmessige forsvarlige rammer.

– Var det annerledes før?

– Tidligere har man oppnevnt representanter for organisasjoner. Hvis man sitter i et sånt råd og er representant for en organisasjon, så har du et program og medlemmer du skal forholde deg til. Nå har vi vært oppnevnt som enkeltpersoner, som ikke står til ansvar for andre enn oss sjøl. Vi har selvfølgelig med oss ulike standpunkter og ulike verdier inn i møtene, det tror jeg er veldig viktig.