Stemmene vi skal overhøre

Kairosdokumentet

Forrige uke kritiserer journalist og forfatter Petter Mejlænder Morgenbladets lederartikkel om boikott. Foruten at Mejlænder tilsynelatende lever i en illusjon basert på en manglende historisk forståelse om at religion har noe med konfliktens årsaker å gjøre, og ingenting med eventuelle løsninger, bommer han angående boikott som en kollektiv avstraffelse av israelere. Jo da, en kollektiv avstraffelse av et folk hvorav deres styresmakter er den kollektive avstraffelsens mestere blir gjerne dumt. Men det er en boikott som retter seg direkte mot gevinsten av okkupasjon Kairosdokumentet oppfordrer til, ikke hele det israelske folk. Det er meningsløst å debattere dette uten en felles forståelse for hva man debatterer. Jeg forstår det også slik at Mejlænder bekymrer seg for at en eventuell boikott skal straffe de israelerne som er sterkt kritiske til egen regjering. Sympatisk tanke, men Mejlænder kunne kanskje sjekket opp hva mange av disse faktisk oppfordrer til?

De kristne i Israel og Palestina har ofte erfart at manglende handling fra det internasjonale samfunnet resulterer i at deres forsøk på å nå ut kun gjør situasjonen verre. Biskop Tor B. Jørgensen lærte oss imidlertid at andre stemmer vet bedre. Vi skal tydeligvis heller ikke lytte til de israelske fredsaktivistene som på sett og vis også lider under sin egen regjering, og som ikke ønsker å føle seg som medskyldige. Når noen av dem ikke bare oppfordrer til, men også tilrettelegger handelsboikott av israelske varer fra okkuperte områder og bosetninger, må Mejlænder mene at de ikke vet sitt eget beste. Men hvis det ikke er særlige årsaker til å vektlegge de stemmene som på hver sin side av konflikten ønsker forsoning, og som argumenterer for de samme ikke-voldelige virkemidlene for å oppnå fred og rettferdighet, hvem er det da verdt å lytte til?

Eyvind Bøe

Mastergradsstudent i religionsvitenskap, UiB