Uheldig definisjon

RELIGION

Det er ikke særlig vanskelig å lage en religionsdefinisjon, det er det som er problemet. Som Frode Korslund viser i sitt tilsvar på min spalte «Hva er religion?» (17. oktober) kan bare ta utgangspunkt i gjengse oppfatninger om hva religion handler om. Dette har blitt gjort såpass mange ganger at man allerede på begynnelsen 1900-tallet kunne telle over hundre forskjellige religionsdefinisjoner i akademia. Problemet er å komme frem til en religionsdefinisjon som er stringent nok til å omfavne eksempler på det som har blitt identifisert som religion eller religiøst opp gjennom tidene, uten å samtidig favne så vidt at den blir ubrukelig.

Jeg er for så vidt enig i at representasjoner av overmenneskelige makter er et godt utgangspunkt for å fange inn religion, og de fleste i faget dreier nok mot den retningen. Nå kommer ikke Korslund med en formell definisjon av religion, og begreper som «visjoner, profeter, hellighet, ritualer og guder» fanger opp mange momenter som vi tross alt kan finne eksempler på over store deler av verden. Alle disse begrepene bringer med seg sine egne definisjonsproblemer. Allikevel, jeg ønsker å utfordre Korslunds forståelse av religion (og ateisme).

Korslund identifiserer seg selv som ateist og samtidig, hvordan ateister vurderer verden og mennesker rundt seg. Han hevder at ateister baserer seg på et vitenskapelig og logisk deduktivt livssyn. Er hans idé om religion også et resultat av dette? Antagelivis ikke. Om Korslund hadde forholdt seg til den vitenskapelige diskursen om religion, ville han fort sett at det finnes en mengde forskning som problematiserer disse nøkkelbegrepene. Spesielt i møte med ikke-vestlige kultursfærer.

Han ville visst at hans religionsforståelse henger tett sammen med en kristen protestantisk forståelse av religion som primært har med tro å gjøre. Hadde han lest det som har blitt skrevet i kognitiv vitenskap de siste årene (eller sett Folkeopplysningen), hadde han visst at måten vi tenker på gjør det ekstremt vanskelig å basere alle handlinger og tanker på empirisk og logisk deduktiv virkelighet.

Dersom man legger for stor vekt på trosforestillinger, spesielt de som blir formidlet i hellige skrifter, går man fort glipp av den religiøse verden som folk faktisk orienterer seg i. Amerikanske sosiologer viste allerede på 1960-tallet at statistisk sett tilhørte de fleste amerikanere en menighet, men visste fint lite om hva som sto i bibelen.

Skal vi forske objektivt og vitenskapelig på religion har vi som oftest ikke direkte tilgang på det et menneske måtte tenke og tro til enhver tid. Vår empiri er derfor stort sett uttalte forestillinger av religion og religiøsitet som vi får gjennom tekster, handlinger, observasjoner i felt, gjenstander og muntlige redegjørelser. Dersom Dalai Lama forteller at han ikke tror på noen Gud og kaller seg ateist, betyr det at hans buddhisme faller utenfor religionsstudiet?

Religionsdefinisjoner brukes til mye forskjellig. Den norske stat har for eksempel en juridisk definisjon som avgjør hvem som kan få tildelt støtte for trossamfunn. Mange aktører i alternativbevegelsen og blant ny-ateister bruker implisitte og eksplisitte religionsdefinisjoner for å markere grupper de ikke vil assosiere seg med.

I religionsvitenskap bruker vi religionsdefinisjoner til å identifisere, klassifisere, systematisere og drøfte det vi forsker på. For oss er religion verken «mumbo jumbo» eller utelukkende uvitenskapelig. Om du forstår religion og vitenskap som historiske og diskursive størrelser, er tesen om at de er gjensidig utelukkende anakronistisk og uvitenskapelig. Det er helt greit å ville det sånn, men det er ikke slik historien viser seg.

Det er noe man kan tenke på neste gang man blir invitert til et kurs i Mindfullness som hevdes av en mengde psykologer å ha vitenskapelig dokumentert effekt.

Knut Melvær
Stipendiat i religionsvitenskap, Universitet i Bergen