Underholdningsartisten Odd

Hvordan kunne det gå slik at Odd Nerdrum – selve faneføreren i kampen mot moderne kunst – skulle bli den mest tidstypiske, moderne og kommersielt vellykkede kunstner i Norge? Kanskje fordi han som ung studerte hos Joseph Beuys i Düsseldorf – inkarnasjonen av datidens moderne sjamankunstner. Ideen om kunstverket var viktigere enn kunstverket selv. I Nerdrums tilfelle er ideen blitt ham selv, og kunstverkene bibelen for å kunne forstå ham. En profetisk tanke. Mystikeren Odd Nerdrum ble overmennesket – unndradd samfunnets trivielle lover og forordninger. Dag Solhjell hevder at Nerdrum er utsatt for estetisk rasisme, men det er kunstneren selv som har hang til «Übermensch»-tankegang som ikke hører hjemme i et moderne demokrati. Muligens ikke så rart at det er likhetspunkter med unevnelig, tysk 30-tallskunsts stivnede, heroiske gester og Odd Nerdrums overspente, emosjonelle grimaser der geberdene er større enn dybden. Med andre ord tilsiktet og ekte kitsch.

De maleriske forutsetningene, derimot, hviler på de største giganter som Rembrandt og Caravaggio. Å være inspirert av noe betyr ikke det samme som at man kan gjenta historien, og enhver sammenligning mellom disse to malerne og Odd Nerdrum faller på sin egen uvitenhet. At menigheten tror fremtiden vil vise at han er jevnbyrdig med Edvard Munch bunner intellektuelt sett i en forrykt fantasiverden.

Provoserer egentlig Odd Nerdrum? Eksponering av eget, erigert lem og bæsjende kvinner i skumringsskogen eller på Drittskjær er mer på linje med underholdningsverdenens festforestillinger. Og det er jo nettopp performance- og underholdningsartist Odd Nerdrum utviklet seg til å bli, inntil han for knappe ti år siden brøt med Norge på storslagent, Ibsensk vis. Imidlertid lokket atter sagmuggen, og han gjenoppsto uforlignelig hos Skavlan. Ikke bare fikk vi mediedyret Odd Nerdrum i fri dressur, men også en geriatrisk debatt hinsides all aktualitet og relevans. Moro var det lell, selv om sjamanen velger å avstå fra medlemskap i Arbeiderpartiet og dermed miste muligheten til å bli hedret med St. Olav. Verdensberømmelsen er neppe så stor som Nerdrum-tilhengerne fremstiller det. Hans «provokasjoner» blir antakelig sett på med et skuldertrekk i deler av den internasjonale kunstverdenen som har et mer edruelig forhold til kitschmaleren. Selvkonstruert forfølgelsesvanvidd til tross, Odd Nerdrum har vært – og vil forhåpentligvis forbli – Norges største underholdnings- og performancekunstner. Denne fargeklatten vil hverken jeg eller mange andre vært foruten.

Stig Andersen

Norsk Filminstitutt.