Underskudd på mangfold

– Etiopia består av mange kulturer og språk. Gjenspeiles mangfoldet i lærerutdannelsen?

– Etiopia har over 80 etniske grupper, 83 språk og 200 ulike dialekter. Myndighetene har en mangfoldsorientert politikk, og grunnloven slår fast at mangfoldet skal ivaretas i skolene. I lærerutdannelsen er dette langt på vei ivaretatt på grunnskolenivået, men for lærere som skal undervise på videregående nivå, er ikke mangfoldet like godt ivaretatt.

– Hvorfor denne forskjellen?

– Etiopia er en føderal stat, hvor regionene har ansvar for grunnskolelærerutdannelsen, mens det føderale utdanningsdepartementet har ansvaret for videregående nivå. I løpet av den ettårige pedagogiske utdannelsen har studentene bare to timers obligatorisk undervisning i multikulturalisme.

– Hvorfor blir ikke grunnloven bedre respektert i denne delen av lærerutdannelsen?

– Det kan skyldes manglende oppmerksomhet eller kunnskap om mangfold. Dessuten handler mangfold om holdninger, som det tar tid å endre.

– Multikulturalisme er politisk følsomt, det har lenge pågått væpnede konflikter i Etiopia på grunnlag av etniske motsetninger.

– Det er et tema som ligger utenfor min avhandling.

– Etiopia har stor økonomisk vekst, og utdannelse er viktig for en bærekraftig utvikling. Gjenspeiler skolesystemet den raske veksten?

– Det er ikke noe enkelt svar på det spørsmålet, men til en viss grad går skolesystemet i takt med utviklingen. Tidlig på 1990-tallet var det få universiteter i Etiopia, nå er det cirka 35. Regjeringen satser mye på utdannelse for alle, men kvaliteten er ikke alltid like god.

– Hvordan er skoledeltagelsen?

– Det varierer fra region til region, men over 90 prosent av barn i grunnskolealder går på skole. Det har vært en veldig økning i andelen av barn som går på skolen.

– Hvorfor kom du til Norge for å ta doktorgraden?

– I Etiopia har Norge et godt rykte, blant annet for å bidra i menneskerettighetsspørsmål. Flerkulturell utdannelse er mitt fag, og et menneskerettighetsspørsmål, og jeg tenkte jeg ville ha utbytte av å forske i Norge.

– Hva gjør du etter disputasen?

– I slutten av september tar jeg flyet hjem til mitt land. Jeg skal undervise ved universitetet i Adama.

Tove Gravdal

Journalist, kommentator og forfatter Seneste bok: «Ut av jungelen. Om fredsprosessen i Colombia» (2023).