Urimelig kritikk

Jordbruk

Kim Sivertsen, som er fylkessekretær i Oppland Senterparti, skriver i Morgenbladet 16. mai at undertegnede seiler under falskt flagg i landbruksdebatten. Når jeg mener at norske bønders subsidier er problematiske for fattige land, sier han at jeg egentlig vil distriktene til livs. For hvorfor i det hele tatt produsere noe i Norge, når andre kan gjøre det billigere og trenger pengene mer? Hva hjelper det verdens matvaresituasjon om noen titusen norske bønder legger ned? Og, spør Sivertsen, har jeg ikke forstått at tollmurer ikke er et resultat av distriktspolitikk, men et legitimt grep for å bygge norsk næringsliv?

Sivertsens resonnement kunne vært interessant, hadde det ikke vært for at norsk landbruk er et enormt underskuddsforetak. Det er nettopp dette som irriterer u-landene mest, at Norge ikke er villige til å markedseksponere en næringsgren der u-landene kunne vært vinnere, når Norge likevel taper store penger på å beskytte den samme næringsgrenen. I andre næringer er jo handelshindrene bygget ned, tiår etter tiår.

Ville det være rimelig å kalle meg en fiende av det urbane liv dersom jeg mente at engangsgriller i parker bør forbys? Noen vil kanskje mene det, men det betyr ikke at de har rett. I etiske og moralske spørsmål er man nødt til å rangere hensyn, og for mitt vedkommende er det viktigere at fattige bønder får et anstendig levebrød enn at norske bønder styrker sin posisjon i forhold til dem.

Fra et distriktsperspektiv gjør dette meg sikkert til en mistenkelig kosmopolitt. Men den gode Sivertsen vil få problemer med å holde tungen rett i munnen når han tropper opp på neste landsmøte i Senterpartiet for å universalisere sin retorisk-moralske maksime: «Hva hjelper det verdens matvaresituasjon om noen titusen norske bønder legger ned?»

Noen kunne begynne å tenke på klimaet, for eksempel.

Sten Inge Jørgensen

Journalist i Morgenbladet