Vårsesongen i Danmark

Kunstfaglig autoritet består blant annet i at utstillingsstedene produserer og kuraterer sine egne utstillinger fra bunnen av. Man merker det faktisk tydelig når en utstilling er resultatet av et dedikert samarbeid mellom kunstner og institusjon – når sparringen mellom kunstner og kurator har foregått i et tillitsfullt rom over lengre tid. Det er det heldigvis en del eksempler på i den danske vårsesongen.

Kunsthal Charlottenborg viser for tiden en egenproduksjon med newzealandske Michael Stevensons hjemmelagde flysimulatorer, der publikum tas med på imgainære flyturer inn i virtuelle landskap basert på avsidesliggende områder i Papua Ny-Guineas høyland – og kanskje også forviller seg på en videre reise inn i Stevensons idiosynkratiske, filigranaktige historieskrivning.

X-rummet på Statens Museum for Kunst har eter hvert gjort det til sitt særmerke å investere i nyproduskjoner, ofte med ganske omsvermede internasjonale kunstnere. I mars gjelder det Ed ATkins, hvis computer-generete videokunst ikke har vært til å komme utenom de siste årene – og altså heller ikke lenger er det i København når X-rummet presenterer Safe Conduct.

Louisiana tegner seg også for en egenproduksjon, utstillingen Eye Attack, som også kunne hett «Eye Candy», idet den viser verk av 40 kunstnere innen kunstretningen som brøt gjennom på midten av 1950-tallet og dyrker optiske illusjoner, såkalt Op Art. Ifølge presseteksten spiller Victor Vasarely og Bridget Riley de dominerende hovedrollene. Det er så absolutt en legitim rollebesetning i sammenhengen, men det er som med Beatles eller Stones. Jeg foretrekker alltid Riley.

Nye direktører setter også sitt preg på vårprogrammene. Kunsthal Aarhus' Jacob Fabricius tiltrådte stillingen for bare et par uker siden, men har allerede satt britiske Camilla Wills på programmet. På Statens Museum for Kunst har Mikkel Bogh kuratert sin første utstilling på museet. Tæt på – Intimiteter i kunsten bretter ut historien om intimsfæren og den private kroppens inntog i kunsten fra 1730–1930 (med blant andre Edvard Munch, Vilhelm Hammershøi, Martinus Rørbye, Ejnar Nielsen og Berthe Morisot). Imens markerer Birgitte Kirkhoff, at det er kommet en ny sheriff på Museet for Samtidskunst i Roskilde – slik det etter hvert er blitt gjengs – ved å lansere en ny grafisk identitet, som dessuten skal vise museets nye retning «som relevant samfunnsaktør». Museets 25-års jubileumsutstilling, I dag. I går. I morgen., benytter riktignok et velkjent grep: en håndfull kunstnere (deriblant Hannah Heilmann, Olof Olsson og Claus Haxholm) er invitert til å dykke ned i stedets arkiv og revitalisere institusjonens fortid i en kuratert utstilling.

Denne artikkelen er en del av Morgenbladet Kunstkritikk nr. 1, et redaksjonelt sammarbeid mellom Morgenbladet og nettidsskriftet Kunstkritikk.