Kultur

– Staten sprer myter

Publisert Sist oppdatert

– Grunnen til at man skal boikotte akkurat Israel, er at et samlet palestinsk sivilsamfunn går inn for det. Slik er det ikke i noen annen stat i dag, sier Marius von der Fehr, en av kunstnerne bak den omstridte videoen «Nationaltheatret beklager». Teksten til videoen, om Nationaltheatrets samarbeid med det israelske statsteateret Habima, ble gjengitt i Morgenbladet forrige uke.

– Kampanjen minner om boikotten mot Sør-Afrika, som hadde avgjørende betydning for apartheidregimets fall. Den store forskjellen er at denne kampanjen er spesifikk og ikke boikotter alle israelere – som det gjerne fremstilles som. Det spres systematisk feilinformasjon i mediene.

Von der Fehr opplever at svært mange norske kunstnere støtter palestinernes sak, men at en del forvirres av hva den kulturelle og akademiske boikotten innebærer.

– Den ikke-voldelige boikotten er rettet mot institusjoner og representanter for staten som tar på seg rollen som kulturelle ambassadører for den israelske regjeringen. Når det gjelder Habima-saken, sier både folkeretten, FN og Norge at bosetningene på den okkuperte Vestbredden er ulovlige. Norske myndigheter bør trekke oppfordringen om å samarbeide med et teater som underholder i bosetningene, sier han.

– Den norske staten uttaler nå at de er mot boikott og «for samarbeid med israelske kunstnere» – men det er vi også. Jeg samarbeider selv med israelske kunstnere som er imot okkupasjonen og apartheid. Det er veldig uredelig å spre myter.

Sjef for Nationaltheatret, Hanne Tømta, skriver i en e-post at teateret er motstander av kulturell boikott.

– Dialog, protest og konfrontasjon med kunstneriske virkemidler har større verdi enn boikott og taushet. Nationaltheatret har et bredt internasjonalt samarbeid, noe som hovedsakelig er et resultat av Den internasjonale Ibsenfestivalen. Derfor er det viktig å ta et prinsipielt valg. Hvis vi boikotter israelske kunstinstitusjoner og kunstnere – skal vi da drive kulturboikott også overfor andre regimer som bryter menneskerettighetene? Nationaltheatret ønsker ikke å hindre diskusjon over landegrensene – men heller legge til rette for kulturell utveksling. Fordi vi tror på kunstens politiske og humanistiske potensial, skriver hun.