---
Valg 2017
Morgenbladet ser på de ulike partienes kulturpolitikk.
Les flere intervjuer her:
[ Rødt, ved Maria Sneve Martinussen ]
[ Venstre, ved Sveinung Rotevatn ]
[ SV, ved Bård Vegar Solhjell ]
[ Ap, ved Anette Trettebergstuen ]
---
– Først, et overordnet spørsmål: Er Sp et konservativt parti når det gjelder kultur?
– Nei. Hvordan da?
– Det var følelsen jeg fikk under lesning av kulturdelen i partiprogrammet. Det handler stort sett om å bevare ting?
– Ja, det kan nok hende at vi er konservative sånn sett. Det som er hovedsaken, er det nye kulturløftet som vi går til valg på. Det omhandler den lokale grunnmuren, som kulturskole, korps, ungdomsklubb, og gir nye mulighet for bredden på lokalnivå.
– Dere har understreker at dette nye kulturløftet skal være et lokalt løft. Betyr det at det forrige kulturløftet ikke var lokalt?
– Det var ikke lokalt nok. Det er det Enger-utvalget sa i evalueringen også. Det som ble gjort da, var viktig, men vi er nødt til å sørge for at vi får bygget kulturen også nedenfra. Det hjelper ikke om vi har de store institusjonene og scenene, om vi ikke har breddekulturen.
– Sp skulle jo være vaktbikkja og sørge for at det forrige kulturløftet også ble lokalt. Mislyktes dere?
– Nei, det var ikke mislykket. Det som ble gjort da, var helt nødvendig. Det betyr bare at etter Enger-gjennomgangen trenger vi et nytt fokus, at vi må løfte det som nå gjenstår. Og at det faktisk gikk litt på bekostning av det lokale forrige gang. Derfor er det viktig at vi gjør dette nå. Det trengs, tenker jeg. Vi skal restaurere ferdig Nationaltheatret, men vi skal i tillegg ha et hovedfokus på å løfte den lokale kulturen og det lokale kulturarbeidet. At vi legger til rette for kor, korps og det frivillige.
– Frivillighet, dere også. Alle snakker om dette!
– Ja, og når det er sagt, så mener jeg det er viktig å se vår satsing på kultur i sammenheng med programmet vi har for utdanning. Det er uhyre viktig at vi legger mye større vekt på de praktisk-estetiske fagene enn vi har gjort til nå. Kultur skal være en naturlig del av skolen, og frivilligheten er kultur.
– Men det ble ikke akkurat bedre vilkår for de praktisk-estetiske fagene under de åtte rødgrønne årene?
– Vi klarte i hvert fall å få innført valgfag i ungdomsskolen. Det vi har sagt nå, er at vi ønsker kompetansekrav for å undervise i de praktisk-estetiske fagene. Vi ønsker også at alle lærere bør ha ett praktisk-estetisk fag i sin utdanning, at det skal ligge obligatorisk i lærerutdanningen. Det mener vi også er et viktig grep for kulturpolitikken fremover.
– Kulturskoler, biblioteker, museer, fritidsklubber og ikke minst kirker. Alt dette er grundig omtalt i programmet, men det står lite om kunstnere. Har dere glemt dem?
– Det er mulig dette er blitt underkommunisert i den endelige programteksten. Men kunstnernes arbeidsvilkår er kjempeviktig om vi skal greie å få til et kulturløft.
– Har dere noen nye visjoner for hvordan kunstnernes arbeidstilværelse kan forbedres?
– Som kulturpolitisk talskvinne mener jeg at vi må se videre på arbeidsvilkårene i samarbeid med kunstnerne selv. Et eksempel er skuespiller- og dansealliansen, et nettverk der frilansere er ansatt. De kan gå tilbake til nettverket når de ikke har oppdrag. Det er mange forskjellige måter du kan bedre arbeidsvilkårene på. En ting er stipendene. Men kommuneøkonomi er også viktig, og at kommunene tilrettelegger for at det skal være lokaler tilgjengelig der du jobber, for eksempel.