Det er med dyp sorg vi har mottatt budskapet om Erling Sandmos bortgang. Altfor tidlig har vi mistet en unik og hjertevarm kollega. Erling Sandmo vil bli savnet av mange, han favnet uvanlig vidt, og også det norske musikklivet har mistet en umistelig stemme. Den kunne høres gjennom en årrekke i NRK P2, særlig i plateprogrammet På sporet – nytt på cd. Og i det siste lød den live før konserter, i innledninger, samtaler og foredrag. Men den kom også til uttrykk i skrift, ikke minst gjennom en lang rekke usedvanlig velskrevne anmeldelser og essays her i Morgenbladet.
Som historiker kunne Erling, som få andre, åpne landskapet og sammenhengene rundt musikken. Det skapte en enestående mulighet til å oppdage nye og ukjente verk og komponister, og til å forstå de mer velkjente på uvante og berikende måter. Også som musikkritiker var Erling først og fremst historiker, men slett ikke bare det. Med kunnskap og innlevelse møtte han gjenstanden, i første rekke med spørsmålet om hva den var, for så å utsette den kritiske dommen i det lengste. Fra den andre siden av bordet kunne vi spørre, ja, men hva med den estetiske erfaringen og min egen opplevelse her og nå, hvordan kommer den inn i bildet? Og Erling svarte, lunt undrende og samtidig bunnsolid, med ytterligere å skjerpe blikket for sammenhengene, de mulige forbindelsene og historien. Innsikten var bred, men sprang ut i en skarp, gjerne uventet, og spill levende formulering som samtidig viste et svært finstemt øre inn mot det bare klangen i musikken kan si. Glimtet og fantasien i måten kunnskapen ble formidlet på, skal vi aldri glemme. Takk for åpnende innsikter og glødende inspirasjon. Våre varmeste tanker går til Erlings familie og nære venner.
Emil Bernhardt
Erling E. Guldbrandsen
Eystein Sandvik
Astrid Kvalbein