---
Kortkritikk
Steven Bognar og Julia Reichert
American Factory
USA 2019
---
Én skakkjørt bedriftsøkonomi, én gruppe amerikanske businessledere og én gruppe kinesere med klokkertro på kommunismens idealer. Hvem klarer å snu underskudd til overskudd? Eller, for å si det på en annen måte: Hvem er de flinkeste kapitalistene?
Fire år etter at General Motors stengte ned produksjonen sin i Dayton, Ohio, og hundrevis av arbeidere mistet jobben, blir fabrikken kjøpt opp av den kinesiske bilglassprodusenten Fuyao. Amerikanske arbeidere får jobbe igjen, side om side med kinesiske arbeidere som er fløyet inn fra Shanghai. Lønnen er halvert. Planer om fagforening blir slått hardt ned på, og de tverrkulturelle vennskapsbåndene trues av oss-mot-dem-propaganda fra ledelsen.
Det er nær absurd å se Mao-dyrkende kinesere som på amerikansk jord skjeller ut og gir sparken til ineffektive amerikanske bedriftsledere. Det smått fornøyelige over Fuyao-eierens slakt av både amerikansk businesskultur, arbeidsmoral og karakter, overskygges etter hvert av konsekvensene for fabrikkens arbeidere, både de kinesiske og de amerikanske.
Der europeiske dokumentarfilmer dyrker ambivalens, er amerikanske dokumentarer ofte overtydelige, blant annet i bruken av dramatisk og sentimental musikk. Selv om American Factory (som er produsert av Obama-ekteparets produksjonsselskap Higher Ground) er i overkant søtladen, er filmen likevel sterkt tvetydig når det kommer til politisk budskap. Filmen er et fullstendig nedslående portrett av USAs industrielle fremtid. Det finnes ingen løsninger, hverken innenfor eller utenfor kapitalismen.