Netflix-miniserien Adolescence er de siste månedenes mest hyllede og omdiskuterte serie. Det er ikke bare anmeldere og kritikere som diskuterer den. Den har transcendert seriediskursen og blitt en del av samfunnsdebatten – en serie av typen «vi trenger nå». «Dette er kulturproduktet vi trenger nå» er en formulering man ofte støter på i mediene, en standardformulering som det er lett å gripe til i klima der alle meninger skal være sterke og alle anbefalinger glødende. Hva kjennetegner en serie eller en film eller et teaterstykke vi trenger nå? Hva sier formuleringen om vår forståelse og forventninger til kunst og kultur i dag?
Verk og artikler nevnt i episoden:
Noah Gittells kommentar i The Guardian: «Why we need to stop saying ‘this is the movie we need right now’»
Ole Jacob Madsens kommentar i Morgenbladet: «At Adolescence hylles verden over, bekymrer meg mer enn hvordan det er å vokse opp som gutt i dag»
Aksels anbefaling: Boken Chameleo: A Strange but True Story of Invisible Spies, Heroin Addication, and Homeland Security av Robert Guffey
Elises anbefaling: Tekstilkunstner Ragnhild Monsens soloutstilling på Gamle Munch. Står frem til 1. juni.