Er du en av disse som sjekker saltinnholdet i brødet? Leser nøye den lille skriften på papiret dersom det er innpakket? Du synes kanskje det er for mye. Du har også hørt at du får i deg 10 gram salt per dag, mens helsevesenet ser helst at du reduserer det til det halve. Selv er vi veldig glad i saltfisk og slike ting, men trøster oss med at vi bor deler av året i Umbria-regionen i Italia. Ja vel – og hva har så det å gjøre med saltet i brødet?
Noe av det første du legger merke til i Italias grønne hjerte, er at brødet er litt spesielt. Det kan beskrives som mildt, tørt og hardt. Men umbrierne er særdeles stolte av brødet sitt, og de er langsinte. I 1540 påla pave Paul III en svært upopulær og dustete skatt på salt i denne regionen. De selvbevisste bøndene nektet selvfølgelig å betale, og begynte like godt å bake brødet sitt uten salt. De fant ut at usaltet brød holdt seg godt og raskt ble piffet opp når det ble slengt opp i supper og salater, for ikke å snakke om når det ble ristet, dynket med olivenolje og toppet med tomater. Og vips: der har du din bruschetta. Og etter 500 år har de neimen ikke gitt seg ennå. Hel ved, spør du oss.
Det er vel kanskje en smule drastisk å flytte ned til Umbria for å redusere saltinntaket med mindre du spiser hyllemeter med brød hver dag. Men vi innrømmer rødmende at vi en gang i blant tar turen over til bakerne i naboregionen Lazio for å salte oss opp litt. Vel vitende om at salt er superviktig for all transport gjennom veggene i kroppens utallige celler. Så da så.