Kviss og påfyll

Elin Ørjasæter: Voldtekt og uønsket fyllesex

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Det var ingen Hemsedal-opplevelse med tre menn mot en jente på overdose. Nei, det var sex mellom noenlunde jevnbyrdige personer der begge var overstadig beruset. Men like fullt voldtekt etter Høyesteretts tolkning av paragraf 192 i straffeloven.

Det var en del av dannelsesreisen fra barn til voksen å feste hardt med eldre gutter. Men hendelser jeg opplevde som mislykket fyllerør, opplever noen av dagens jenter – slik hendelsene legges frem – som traumatiserende overgrep. Hemsedal-saken var spesiell: Den burde vært anket til Høyesterett, slik Hans Fredrik Marthinussen argumenterte for i Bergens Tidende 7. august. Men det bør ikke skygge for det store bildet, og det er at voldtektsbegrepet blir tolket svært vidt, dels i offentlig debatt, og dels i dagens lovverk.

De «nye» ungjentenes følsomhet er godt beskrevet av en anonym innsender i Aftenposten 12. august under tittelen «Jeg var ikke et offer for omstendigheter helt utenfor min kontroll». Situasjonen som beskrives, er klassisk, hun skriver at hun vil litt, så vil hun ikke likevel, han blir ubehagelig pågående, men det skjer ingen penetrasjon. Han ender med å kalle henne hore og snerpete fitte. Så sovner han. Jenta beskriver hvordan hun i måneder etter sulter seg fordi hun forakter kroppen sin etter hendelsen, ligger hulkende i fosterstilling, går til psykolog, og at psykologen mener hun bør anmelde gutten for voldtekt.

I den briljante boken Melankolske rom av idéhistorikeren Karin Johannisson viser forfatteren hvordan psykisk lidelse også er et speil av samfunnets konvensjoner og idealer. Mitt spørsmål er om den nye konvensjonen er at enhver uønsket seksuell situasjon, også fra gutter du samme kveld kysset villig, er traumatiserende? Og at enhver krangel om sex underveis under aktens utvikling er en eksistensiell katastrofe? I så fall har vi skapt en ny type følsomhet ingen er tjent med.

Jeg skal ikke være så tøff i trynet at jeg later som om uønsket fyllesex var helt greit. Jeg var lei meg i flere dager etterpå. Men så hendte nye ting, nye venner, nye fester, og ikke minst nye og mer interessante gutter. Jeg glemte og gikk videre, litt mer erfaren, slik man bør bli på veien fra barn til voksen.

Rapporten «Voldtekt i den globale byen» fra Oslo politidistrikt i 2011 deler voldtekter i fire typer, hvorav «festrelaterte voldtekter» er en av dem. En festrelatert voldtekt kan være at en mann og kvinne kliner, før hun kollapser på sofaen og han, i hennes versjon, så tar seg til rette. Graden av frivillighet og gjensidighet mellom to overstadig berusede personer skal så, mange måneder etterpå, avgjøres i en rettssal.

I Lov og Rett nummer 10/2013 har politimesteren i Vestfold politidistrikt, Rune Bård Hansen, en gjennomgang av straffen for voldtekt. Et av hans poeng er at straffene for grove voldtekter og festrelaterte voldtektene er altfor like. Massiv bruk av sadistisk vold straffes med bare noen måneder mer enn der to tenåringer drikker seg kanon på samme fest og roter det til for hverandre.

Postulat av typen «enhver voldtekt er like alvorlig» har fått råde grunnen uimotsagt, skriver Hansen. Resultatet for gutten som blir anmeldt etterpå og får en lang dom kan være totalt ødeleggende, slik artikkelen gir eksempler på. Det man oppnådde med lovendringen i år 2000, var at gråsonetilfellene ble straffet langt hardere, mens straffen for de rå, sadistiske overfallsvoldtektene fortsatt er påfallende lave.

Allmennlegen Elisabeth Swensen skrev i Klassekampen 30. november 2014 at «det [er] skapt en sannhet som sier at det aller verste som kan skje et menneske er å bli utsatt for ufrivillig sex. Det mine pasienter forteller meg vitner om at dette er langt mindre entydig. Erfaringsmessig plasserer veldig mange seksuelle opplevelser seg i gråsonene mellom lyst og skam, ekstase og nederlag, makt og avmakt».

Swensen fortsetter: «Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.»

Jeg var en nysgjerrig tenåring som festet mye og kom helskinnet fra det. Hadde jeg kommet like helskinnet fra det i dag? Eller hadde jeg blitt traumatisert gjennom konvensjonen at all ubehagelig sex er traumatiserende? At det hadde hendt meg noe veldig spesielt og veldig grusomt?

Livet er fullt av dårlig sex, særlig når man er ung. Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt.

Mer fra Kviss og påfyll