Kanskje du kjører sørover og nærmer deg Valdresflya. I bakspeilet ser du Gjende og Besseggen som et sceneteppe og du lurer på om du muligens skal kravle deg over eggen sammen med alle de andre i køen til neste år. Etter flya, i ferd med å passere eidet mellom Bygdin og Vinstri, kjenner du hungeren. Sulten på noe ekte og unikt og du ser at du nettopp er forbi Bitihorn og lenger nede ligger Beitostølen. I bakkene nedover blir du dradd inn mot venstre av en slags sentripetalkraft og snart står du forventningsfull foran den lille kiosken med det store hjertet. Du lener deg faktisk nå inn mot det åpne vinduet til BitiBua og har allerede registrert at de heldigvis tar i mot plastkort, så nå er det bare å stange i kontoen og alt kan skje.
Her pleier jeg en gang i året å handle meg skakk og skeiv. Ta det mens du har det, som min gode venn Viggo pleier å si. Og det gjør jeg i amok stemning mens jeg uten sperrer ber om kortreist fjellmat som fjellørret i alle størrelser, modnet rakfisk, fjellpoteter, kremet pultost (som jeg som drittunge fikk servert på brødskiva sammen med kokekaffe av farmor i femtiåra – o lykke! ), fjellsmør med litt mer salt enn det Helsedirektoratets apologeter anbefaler, voksne spekepølser, to sorter geitost, tykt luksusflatbrød, hjemmebakt brød og alt annet som vidunderlig godt er her oppe på denne utsøkte minibutikken nede i bakkehellingen. Dersom du ikke stopper opp ved dette hedonistiske tempelet, men kjører forbi, er det dessverre intet håp og ingen redning i vente.
RaSan