– Pust med magen! Det er ingen som hittil har klart spørsmålet i denne spalten. Er du klar?
(Puster tungt)
– Ja.
– Hvem, født i 1905, død i 2009, sa «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole»?
(Mumling i bakgrunnen)
– Heihei, ingen juksing!
– Nei, Erlend, hører du det, det er ikke du som skal svare!
….
– Hallo?
– Jada, ja da, jeg tør bare ikke å svare før jeg har tenkt.
– Ja, hva tenker du?
– På alle sånne gamle spørsmål så er det jo alltid Einar Gerhardsen som dukker opp i huet. Men finnes jo andre gamle folk og? Haakon Lie? Brat … nei, vent, ikke siter meg på dette.
– Bratteli?
– Altså, dette er de tre gamle navnene jeg kan. Nå står jeg og henger i en bar i Paris og ser på meg selv i speilet, og er flau. Jeg veit at hvis jeg svarer Gerhardsen, så driter jeg meg ut.
– Vi må nesten ha et svar her nå.
– Jeg får bare si Haakon Lie.
– Morten Ramm … Det er riktig! Gratulerer.
– Åh, herregud. Nå ble jeg greit letta. Jeg var så stressa, jeg blir så stressa når man skal testes i kunnskap som man har lært!
– Godt jobba. Hvordan er egentlig stemningen for quiz i humormiljøet?
– Det er stor stemning, spesielt når gjelder det å holde quiz. Som quizmaster så har du anledning til å være både smart og morsom, og det liker komikere. Selv er jeg ganske glad i spørrespill som TP og Besserwisser. Eller, jeg sitter ikke akkurat hjemme og spiller det da.
….
– Jeg er bare så høyt oppe, jeg nå, jeg er helt varm!
– Vi skal holde deg der oppe. Denne uken ble det klart at du lanserer en ny humorpris, etter at Komiprisen har ligget brakk i noen år. Hva er det som skal skille Humorprisen fra Komiprisen? Det høres ut som et temmelig likt konsept?
– Det er et helt likt konsept. Forskjellen nå er at vi ikke bare lager priser for lineær-tv og scene, men at vi går mye mer på tvers av plattformer, og også vurderer humor som lages på nett og sosiale medier. Vi blander også inn podkast.
«Humorprisen skal bli en pris som man er stolt av å vinne.»
– Blir det morsommere?
– Ja ja. På Komiprisen var det for eksempel vanlig at folk som ikke var prisnominert, underholdt. Altså de komikerne som i bunn og grunn ikke var gode nok. Vi skal litt unna det. Så håper jeg det blir et litt løsere konsept, og at man får følelsen av at vi faktisk følger med i tiden, og er mer oppdatert på hva folk mellom 20 og 30 synes er gøy. Vi kommer også til å få inn en bred jury som vel i snitt er 30 år yngre enn den forrige juryen. Det skal i hele tatt være en pris som man er stolt av å vinne. Vi skal stå igjen med dem som er best, samtidig som det skal føles nytt og litt nisje. Det skal ikke bare være Dagfinn Lyngbø, liksom.
– Du har også vært ganske sur de siste to ukene fordi TVNorge lager en julekalender med Ylvis-brødrene som er kliss lik den din kollega Martin Marki har laget i flere år allerede for humornettstedet Humornieu. Du sa da til VG at TVNorge «Valser over nye folk». Er det vanskelig å gjøre noe nytt med humor i Norge?
– Ja, det er vanskelig. Eller, det er ikke vanskelig å gjøre noe nytt, men det er vanskelig å treffe nåløyet til lineær-tv. Grunnen til at jeg blir så sur, er at her har man et ferdig konsept, også involverer man ikke den komikeren som står bak konseptet, men bare rapper det og putter det i hendene på etablerte humorprofiler. Det er ufint.
– Satser ikke tv-kanalene nok på nye talenter? De snakker jo hele tiden om at de gjør det?