– Dette må tas akkurat NÅ.
– Ok, ok, jeg skal skynde meg.
– Og det må ikke ta lengre tid enn 12 minutter.
– Greit, da kjører vi bare på med spørsmålet.
– Men vent litt, hva er dette for noe, egentlig? Jeg er ikke med hvis det er snakk om personlige spørsmål.
---
Vi Kvisser
Vi Kvisser er spalten hvor vi stiller en aktuell person ett spørsmål fra kvissen i Morgenbladet. Dette intervjuet røper svaret på spørsmål 12 i ukens avis.
---
– Nei da, dette er høyst upersonlig! Det er et ganske langt og innfløkt spørsmål om Dag Solstad, så følg godt med: «Hvilken bok av Dag Solstad, som er 20 år gammel i år, har en egen festival til ære for seg, som går av stabelen på Notodden 31. august?»
– Oi, shit!
– …
– En festival, virkelig? Det første jeg tenker på er Gymnaslærer Pedersens beretning.
– Jeg kan røpe at det ikke er den.
– Kan jeg få et hint?
– Ja, hintet er at boken handler om en evig student på 34 år som reiser til Notodden for å begynne å jobbe som bibliotekar.
(Solvang mumler noe om Genanse og Verdighet.)
– …
– Hallo, er du der, Fredrik?
– Jeg er her, ja.
– Ja, men nå må du svare!
– … Hvis ikke bruker vi opp de 12 minuttene vi har til rådighet på stillhet.
(Solvang ler.)
– Jeg tror jeg bare må si det nå. Svaret er T. Singer. Leser du mye Dag Solstad?
– Nei, og det jeg har lest av ham, er det lenge siden jeg har lest. Denne har jeg ikke lest.
– Vi kan snakke om noe hyggeligere. Du slår meg som en person som er glad i kviss?
– Ja, det er jeg kjempeglad i! Jeg er faktisk fast deltager på en kviss.
– Å ja, så gøy. Hvem er du på laget?
– Jeg er han som klarer spørsmålene om geografi, og ofte også politikk og aktuelt-kategorien.
– Blir du noen ganger irritert på kvissmesteren hvis spørsmålene ikke er godt nok stilt?
– Nei. Men det er klart det finnes gode spørsmål … og så finnes det dårlige spørsmål.
– Det er en ting jeg alltid har vært nysgjerrig på. Når du under utspørringene og debattene følger opp eller avbryter svaret til en politiker med en konfrontasjon, hvor planlagt er det? Skjer det noen ganger spontant fordi du blir så engasjert?
– Den er stort sett veldig planlagt. Jeg jobber mye med å ikke henge meg opp i uvesentligheter, så de få gangene jeg kommer med konfronterende oppfølgingsspørsmål eller avbrytelser, så er det et utslag av journalistisk graving, og fordi vi vet at konfrontasjonen kan bidra til å få frem noe vesentlig om politikken, som for eksempel at standpunktet til politikeren ikke er konsekvent. Jeg vet alltid svaret.
– Du vet alltid svaret? På problemet?
(Solvang ler.)
– Nei, jeg mener at jeg alltid vet hva politikerne kommer til å svare. Så dermed kan jeg også planlegge konfrontasjonene.
– Er denne valgkampen spesiell?
– Nei, ikke egentlig. Det er noe man sier om hver eneste valgkamp, at den er spesiell. Men det skjer hver eneste valgkamp at politikerne blir sjablonger, og at de går inn i bestemte roller, at valgkampen blir overfladisk og preges av trettende temaer, også videre. Det eneste vi mangler i år, er en skandale!
– Å, ja, savner du en?
(Solvang ler)
– Nei.
– Nå tror jeg vi har bikka 12 minutter, så da skal du få løpe videre.
– Men du?
– Ja?
– Du må ikke drite meg ut på de Dag Solstad-greiene, altså.
– Nei da. Dag Solstad har tidligere vært med i denne spalten, og han klarte ikke spørsmålet han fikk, han heller.
(Solvang ler).
PRESISERING: Under dette intervjuet ga journalisten først som hint til Solvang at det gitte verket «nok ikke er blant forfatterens mest kjente romaner», noe Solvang forståelig nok syntes var et dårlig hint. Etter at journalisten tok en runde med egen kulturredaktør etter intervjuet, viser det seg å være et enda dårligere hint enn først antatt. Det blir feil å si at T. Singer regnes for å være en av Solstads mindre kjente romaner. Journalisten beklager.