«Kjæresten min liker ikke at jeg har så mange bøker stående fremme.»

Kjære Estetiker. Hjelp! Jeg har altfor mange bøker, og skal flytte. Kjæresten min liker ikke at jeg har så mange bøker stående fremme, hun synes det tar for mye plass og setter som krav at en eventuell bokhylle må være veldig pen. Nå ønsker jeg å samle alle bøkene i et nytt hyllesystem, men hva kan jeg gjøre for at det blir pent?

Hilsen bekymret bokorm

Estetikeren: Det er noe ved spørsmålet ditt som gir meg følelsen av å ha fått en e-post som like gjerne kunne ha vært sendt til Aftenpostens samlivsterapeut, Frode Thuen. Du har behov for å leve et liv hvor bøkene er hjertelig til stede, mens hun aksepterer dem bare hvis de bidrar til å forskjønne hjemmet. Siden dere likevel er sammen, regner jeg med at hun med «pen hylle» ikke mener fem bøker lent mot fire trebokstaver formet som «HOME», men at hun tross alt kan leve med store deler av bøkene dine. Det vil si, med deg. Dermed skal vi på jakt etter en hylle som formmessig interesserer henne – som aller helst oppleves som en sømløs del av interiøret og som i et videre perspektiv kan bidra til å bygge ned forskjellene mellom dere to. Et slags forsoningsmøbel.

For å avslutte innledningen, må jeg ellers få lov til å si at fraser som «liker ikke at jeg har så mange bøker stående fremme …» og «setter som krav at en eventuell bokhylle …», får det til å rykke i bakhodet av nysgjerrighet. Men siden jeg ikke er samlivsterapeut, lar vi det ligge.

Så var det hylla. For hva er en god måte å leve med mange bøker på? Og hva er hensikten med å ha dem fremme? Her tror jeg vi skal begynne med å svare på det siste, siden kjæresten din muligens har spurt deg om det samme. Og siden det gjelder å ha svar på rede hånd når hjemmet skal inn- og utredes.

På den rent praktiske siden er bøker selvsagt et slags støvets store leksikon. Men, de lyd- og varmeisolerer som bare tusan, og de har en klar estetisk funksjon utover å stilltiende formidle kunnskap og dannelse. Uansett hvordan du organiserer dem – tilfeldig, alfabetisk, etter størrelse eller farge – har bokrygger en varm og rolig, men livlig fargepalett som slår lite annet når et hjem skal levendegjøres. Et slags tredimensjonalt tapet som, sammen med hylla rundt, dessuten kan besvare en del andre organisatoriske innredningsspørsmål: Hva slags bilder passer egentlig på denne veggen? Burde vi hatt en annen veggfarge her for å live opp rommet? Hadde det kanskje vært fint med en lyskilde til som ikke kom fra taket? Og hvor skal den fine Georg Jensen-bollen stå når den ikke er i bruk? Og så videre.

Hvis kjæresten din er et ordensmenneske og en minimalist, foreslår jeg at du rolig gir henne tiraden over, og ellers legge til at støv, som jeg nevnte om i forrige spalte, er tidens smak. Det er slett ikke sikkert at trend er hennes hovedanliggende, men i så fall hjelper det kanskje å si at bokhyllebehovet ditt ikke bare er høyverdig og tidløst, men at bok som uttrykk er veldig nå. Både som fargepalett og som et slags møbel i seg selv.

Og så var det selve hyllene. For meg kan det høres ut som om den letteste måten å gjemme mange bøker på vil være å få dem til å gå i ett med veggen. Altså: å skaffe seg et hyllesystem som dekker en hel vegg, og som gjerne kan romme andre ting enn bøker, siden de fleste husstander opplever et økende oppbevaringsbehov etter hvert som tiden går. Kanskje de nederste hyllene kan ha skuffer, for eksempel? Eller være formet som lave skap med dører?

Materialmessig er jeg glad i ubehandlet tre, et materiale med et overflateliv som speiler bokryggenes ulike livsfaser. Men siden du er sammen med en skeptiker, er det mulig du bør gå for en som er hvit, eller som males i den samme nyansen som rommet for øvrig. Det betyr at du kan foreslå et hyllesystem som kan tilpasses individuelt, og som med hell kan formes rundt for eksempel døråpningen inn til stua, eller til og med rundt et hjørne, alt etter hvordan for eksempel peis, pipeløp og utgang til balkong er plassert.

Har dere litt takhøyde, kan det også være en innredningsmessig elegant løsning å bygge en hylle som kan gå som et bånd oppunder taket – la oss kalle det litterær stukkatur – og heller ha en lavere, gulvstående hylle for de bøkene du liker å ha i blad-avstand. Kanskje hun vil si: «Men det vil få rommet til å krympe!» Da kan du rolig svare, «nei, tvert imot».

Om «veldig pen hylle» derimot betyr et møbel med stor egenart, handler det jo nettopp om å finne dét, og om å finne det sammen. Både vegghengte hyllesystemer med blikk til 60-tallets teak-æra og en Skandinavisk sanering av postmodernismens asymmetriske kubestabler er tilgjengelige nå. Samt klassiske, «rett-opp-og-ned-bokhyller» av ulike støpninger. Bunnlinjen er at mulighetene er mange, og at fine bokhyller gjennomgående er sympatiske møbler siden de nettopp ikke er fulle av seg selv, men av det vi vil at de skal romme.

Over i det helt konkrete – hva med å sjekke hjemmesidene til et ålreit norsk boligmagasin, slik som Bo Bedre, istedenfor å bli mismodig av boligstylingen til de trausteste kjedene? Så kommer du rett til en liste av ulike muligheter som er å få tak i her, fra rimelig til dyrt. Er du handy, eller kjenner noen som er det, har jeg også sans for gjør-det-selv-varianten til viivilla.no. Endelig, eller til å begynne med, anbefaler jeg et nettsøk på «living with books». Det burde både kunne fyre opp deg og sette fart på en appetitt hun ikke visste at hun hadde.

Det viktigste er uansett å få henne med på laget. Og at du får selvtillit nok til å overbevise henne om at hjemmet deres ikke vil lukke seg om henne, men åpnes opp, med mer av deg på veggene.

Vennlig hilsen Estetikeren

Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann, send til estetikeren@morgenbladet.no

Ragnhild Brochmann

Kunst- og motekulturhistoriker og skriver om mote og visuell kultur i Morgenbladet