Estetikeren

«Hvorfor har vi fete bryn istedenfor smale, når 90-tallet er overalt ellers i motebildet?»

Kjære Estetikeren

De siste årene har tjukke, mørke, øyenbryn vært ekstremt in, mens 90-tallets tynne bryn, representert ved for eksempel Smashing Pumpkins’ Darcy og Drew Barrymore, føles veldig lenge siden. Men hvorfor har vi fete bryn istedenfor finplukkede smale, når 90-tallet er overalt ellers i motebildet?

Hilsen Vekten81

Estetikeren: Det er et veldig godt spørsmål. Jeg kommer akkurat fra Narvesen og en butikkansatt med bryn som ryggskinnet på to små mus, så la oss bruke ansiktet til å speile samtiden. Hvorfor har brynene vokst seg så store og prektige akkurat nå? Og hva skjedde med de tynne flisene fra 1990-tallet?

La oss begynne med begynnelsen. Bryn har alltid vært et yndet sminkested. Ikke overraskende, all den tid fjeset byr på få attributter å trekke oppmerksomheten mot: nesen er pinlig og ørene komiske. Munnen, derimot, er sensuell, øynene sjelfulle og øyenbrynene – øyenbrynene er ikke bare blikkets tankestrek, men ansiktets ettertanke.

Egypterne plantet blyanten i fjeset for å hylle Horus og markere rang, antikkens grekere dyrket Middelhavets naturlige monobryn som et uttrykk for tankefull ynde. Middelalderen plukket dem vekk for å trekke fokus mot tidens langstrakte, jomfrunalske panne, 1700-tallets fjasebukker moret seg med svertede bryn mot hvite parykker, mens 1800-tallet tonet det ned igjen, med nye nikk til antikken. Og så, badabing, kommer 1900-tallet med filmindustri, stjernekultur og en ny tilnærming til sminke som kvinnelig allmennkunnskap og alminnelig forbruksvare. Nå var det ikke lenger bare gatejenter og demimondes som kunne gni kull på brynet og rouge på kinnet, men en ny generasjon frigjorte kvinner med fritt leide til å forskjønne kroppen som de selv ville. Eller trodde de ville, alt ettersom perspektiv.

Det var bakteppet. Så har tiden har kommet for å vri blikket ut i salen, og kikke på oss selv: Hvorfor uttrykker samtidens kvinner seg gjennom ekstra store bryn? Og hvor begynte trenden?

Her skal vi kikke på to nøkkelfigurer. Den første er, ikke overraskende, Kim Kardashian – et lysende fyrtårn for fenomenet kjent for å være kjent, med ekstremt stor innflytelse over kvinners tanker, kropp, utseende og selvpromo. Hun bidro ikke bare til å sementere likhetstegnet mellom brede bryn og bred mediedekning, men var med på å løfte contouring – altså ansiktsskulpturering ved hjelp av ulike bruntoner – fra dragdronningenes domene, og inn i populærkulturen. Med andre ord – hun bidro til å gjøre en ekstremestetikk normal og attraktiv. Et interessant paradoks, all den tid Kim Kardashian må sies å være en særdeles kvinnelig kvinne fra naturens side. Og – siden sminkelogikken er kodet maskulin – contouring handler om de grepene kantete menn må gjøre for å bli leselige som vakre kvinner.

Øyenbrynene er ikke bare blikkets tankestrek, men ansiktets ettertanke.

Den andre fanebæreren er supermodellen – og etter hvert skuespilleren – Cara Delevingne. Delevingne, eller «Her Eyebrowness» som Vogue kaller henne, landet på toppen av motepyramiden i 2012 båret av naturlig buskete bryn med vingespenn som en ørn og farge som en ravn. Med utseende og oppførsel som en oppsetsig Disney-prinsesse skulle hun bli en av de første modellene som tok medieroret i egne hender, til ljomende suksess. Insta-kontoen kokte, og unge kvinner ville være som henne. Det vil de etter sigende fortsatt, og forståsegpåerne gir brynene æren. I dag omtaler skjønnhetsindustrien perioden etter Delevingnes inntreden som «post-cara».

Apropos Caras naturlige, unappede bryn, (ulikt Kims), må vi til sist nevne nyfeminismen som en brynløfter. Om du har en utemmet mår liggende på panna, istedenfor to strøkne museskinn, er det klart at det kan leses med samme symbolikk som antikkens naturideal og 68-generasjonenes behov for ukunstlet likestilling. Samtidig, om du ser deg rundt, er det beskjedne bryn på de unge jentene som ellers har lite sminke? Ser buene uberørte ut, når alt kommer til alt? Etter å ha stirret lenge og mye, har jeg kommet frem til at svaret ser ut til å være nei. De er gjerne uplukkede, men udandert? Ikke ofte. Som på 70-tallet går det fint an å være både discobabe og rødstrømpe.

Så var det tolkningen. Hvilket behov dekker de? Her peker sosiale medier-forskere på hvor godt brede bryn slår i ruta – det overtydelige. Det samme vil kunne sies om de massive løsvippene og den teatrale grunningen som figurerer i det samme sminkebildet. Brynene blir slik et maktmiddel og et uttrykk for en selvrepresentasjonskultur og et sminkehåndverk som er blitt ekstremt profesjonalisert: Bloggen og Instagram tilbød et selvredigert utstillingsvindu, Youtube huset alle sminkeskolevideoene, og proffmerker som Mac gjorde redskapene tilgjengelige. Mye sminke er på ingen måte nytt, men kunnskapsnivået og interessen har nådd et foreløpig toppunkt nå som vi kan, vil eller må, imponere verden utenfor skolegården.

Slik er den nye sminkelooken blitt kodet «profesjonelt pen» eller «modellpen», litt slik en Marilyn Monroe-utkledning konnoterer «deilig» uavhengig av om kvinnen under ligner forelegget eller ikke. Hva menn mener om saken, vet jeg lite om, men noe sier meg at intens sminking – nesten uansett retning – bikker over i kategorien nerding heller enn skjønnhet. Litt slik en mann gjerne må ha en fin bil, men ikke drive og mekke for mye på den.

Svaret er at disse store brynene nettopp er 90-talls.

90-tallet til slutt. Hvorfor ikke overnappede bryn, når resten av 90-tallet har vært over oss som en hauk så lenge? Svaret er at disse store brynene nettopp er 90-talls. Det er bare det at hukommelsen vår er så kort – og at du kikker i feil ende av tiåret. Ved inngangen til 90-tallet hadde Drew Barrymore 501, hvit T-skjorte, blondt strandhår og svart skinnjakke som nå. Og, hun hadde store, svarte bryn! Som alle supermodellene – som den kvinnelige casten i Twin Peaks og Beverly Hills 90201, og som de norske modellene i Bik Boks reklamehefter fra samme tid. Det var først da Kate Moss ble den nye normen, grungen gikk mainstream og Spice Girls brøt lydmuren, at brynene begynte å smuldre til ingenting, og ingen ville være pen som Cindy Crawford lenger.

Det ser ut til å ha endret seg nå. Nå vil vi både ha Cindys brede bryn og muskuløse kropp anno 1990, og Spice Girls stygg-pen-garderobe à la -97. Trend er som alltid ambivalent, bryn også.

Mer fra Estetikeren