Kjære Estetiker!
Nå når sommervarmen har meldt seg, gjør jeg som jeg pleier og skifter standardantrekk fra livet og ned, til kortbukser og lave sko. Før har jeg ikke viet sokkevalget i denne sammenhengen noen videre oppmerksomhet, og bare gått for det som i mine øyne er anonyme ankelsokker. Her om dagen kommenterte imidlertid min betydelig mer motebevisste kjæreste de samme ankelsokkene som en motemessig skamplett som skjærer i øynene. Er det virkelig så ille med ankelsokker, og hva er alternativene for en som gjerne vil fortsette å gå i sko og korte bukser?
Med vennlig hilsen Forvirret sokkebruker
Kjære Forvirret sokkebruker
Jeg vil tippe internkonflikten i forholdet ditt er blitt utspilt mellom mangt et umake sokkepar. Og, at du slett ikke er alene om å stå forvirret og svettfotet foran Hennes & Mauritz' utvalg av små sokketasser skåret over omtrent samme lest, med bare litt ulik høyde på selve skaftet.
Før vi skal bestemme oss for hva slags sokker vi skal putte føttene våre nedi, skal vi begynne med å minne oss selv på at det ikke er så lenge siden også menn begynte å gå med minisokken, plagget ment for å trekke fokus mot den bare leggen, og selve skoen, istedenfor overgangen mellom. Men så er spørsmålet: funker det?
Uten at jeg vet dette med sikkerhet, vil jeg tippe at ankelsokker for menn dukket opp i kjølvannet av den Beckhamske, metroseksuelle mannen à la 1999. For er det ikke noe uventet feminint ved en liten hvit sokk nederst på en stor brun mannefot? Nesten rørende, for den er et tegn på en type fintfølende klesbevissthet menn sjelden ellers har lov til å vise: det å bry seg om de små detaljene bare for utseendets skyld. At sokken, hvis det går, helst ikke skal synes over den fine sneakeren. Eller enda mer rørende – over den fine spaserskoen. Men er sokketassen usynlig?
Om jeg nå skal sette meg inn i din kjærestes irritasjon, vil jeg derfor anta to ting: For det første at sokken nettopp synes over kanten, og at den sokkeløse illusjonen derfor – på litt pinlig vis – brytes. Og dernest, at hun mener at langskaftet tennissokker er mer mye mer nå, og muligens også mer maskulint, selv om hun kanskje ikke er villig til å innrømme det.
For å dvele litt ved hvorfor dette kan oppfattes som pinlig, handler det nettopp om at vi fortsatt har en kultur hvor menn har relativt trange rammer for å vise at man bryr seg om hvordan man ser ut. Å se en mann ta opp en lypsyl er helt ok, men det ville vekket undring, og muligens ubehag, dersom Anders etter middagen tok opp en velduftende håndkrem og smurte seg. Især om han var heterofil. Denne ufrivillige sokkekanten har med andre ord røtter ned i dette ubehaget, tror jeg.
Utover det dette mulige ubehaget vil jeg ellers være enig med kjæresten din dersom hun mener at sokken ikke er spesielt flatterende rent visuelt sett: På den ene siden gir den skoen en rotete bord som forstyrrer linjene til selve skotøyet, på den andre siden bryter den med den sammenhengende linjen mellom legg, ankel og sko.
Som moteinteressert vet hun dessuten sikkert at vi står midt oppe i et trendlandskap hvor sokken, ikke minst den med litt lengde på skaftet, og kanskje til og med med en hæl stukket ned igjennom, slik at den også er en sko, oppfattes som moteriktig og morsom. Den kan være høy og hvit, gjennomsiktig med blomstermønster, glitrende, stukket ned i en stor sneaker, en subbete slipper eller en elegant sandal. Og den må for all del gjerne synes. I det perspektivet kan det dessverre også tenkes at kjæresten din opplever den «hemmelige» lille sokken din som en tabbe, at sokken din faller mellom alle stoler.
Hadde du så spurt henne hva hun brukte, ville hun antagelig si: «høye sokker, vet du vel?!» Eller steps. Disse enda mindre – gjerne hudfargede – ekstrafotsålene som skal garantere at sokken ikke synes. Denne som legger seg som en krøll nederst i tå-enden så fort du har kommet deg ut døra. Her vil jeg legge til at jeg enda har til gode å finne noen som har lyst til å bli værende på foten, og at om hun har et hett tips, må dere gjerne sende en ny e-post. Jeg gikk akkurat til anskaffelse av et par med silikonnupper under, men kan godt se for meg at jeg er blitt lurt igjen.
Så hva skal du, og andre menn med kortbukse på bena og sommervind i håret, sette på føttene? Steps, tilbake til den kjønnede sokkestrikken, tror jeg ikke du får tak i, og det er antagelig like bra. Men det finnes også en tredje vei – en ny type sokk som ikke er skåret rundt ankelen, men rett over vrista, og som har et lite silikonbånd i hælen. Den skulle passe for deg, og tilfredsstille kjæresten. Ellers kan du med god samvittighet gå for min favoritt – den klassiske, hvite sommersokken som kan dras opp til der tjukkleggen begynner, og som lukter brune ben, korte shorts, svensk skjærgård og tidlig 70-tall à la Roy Andersson.
Har du et spørsmål til Ragnhild Brochmann? Send det til estetikeren@morgenbladet.no