Kjære huslingvist. Hva betyr «kronisk norsk»? Er det noe som ikke kan behandles? Kan det lindres?
Hilsen Smittefarlig
La oss gå til ordbøkene. Kronisk kommer fra det greske khronikos, og betyr rett og slett «tid». Tanums store rettskrivningsordbok oversetter det bare med «langvarig». Ordet brukes gjerne i forbindelse med sykdomstilstander som ikke er akutte eller forbigående. Ifølge Store medisinske leksikon «trekker man ofte skillelinjen mellom en akutt og kronisk sykdom ved et halvt år». Hvis man for eksempel har vært tysk en stund, men så plutselig innvilges norsk statsborgerskap, er det snakk om akutt norskhet. Hvis man får bukt med tilstanden i løpet av det første halvåret, kan man i ettertid si at man har vært forbigående norsk.
Norsk Ordbok har flere definisjoner av kronisk. Det kan brukes om et problem eller en uvane («kronisk underbemanning på sosialkontora»), om noe eller noen som har «ein eigenskap (t.d. lystig, lat, tverr) i serl. sterk grad» – «han er aldeles kronisk», eller om noe rart og merkverdig: «Er det ikkje kronisk?»
Men la oss holde oss til det patologiske, siden det er dét du spør om. Kan norsk lindres? Du forteller ikke hvor langt fremskreden norsk du har, men Store medisinske leksikon skriver at «kronisk ikke [er] ensbetydende med uhelbredelig», og at mange kroniske sykdommer «er fullt helbredelige på lang sikt». Det beste er om du greier å avfinne deg med tilstanden, oppsøker medisinsk hjelp og foretar palliative reiser til utlandet hvis symptomene forverrer seg. Og husk at du fremdeles kan ha mange friske år bak deg.
Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no