Langeland-dommen varsler et tidsskifte, skriver Marit K. Slotnæs.
Langelands påstand om at han var Norges første metoo-offer, blir langt på vei tilbakevist, skriver Elin Ørjasæter.
Langelands beste kort i saken er paradoksalt nok fylla, skriver Elin Ørjasæter.
Langeland benytter seg av en slags krigsretorikk: «Vær forsiktig, fienden lytter.»
Statens nei til forlik i Langeland-saken er et veldig tydelig signal om at det går en grense for oppførsel i arbeidslivet, også for akademikere. Departementet og regjeringsadvokaten er sikre på å
Saker om trakassering er en kamp om historiene, skriver Eline Lund Fjæren.
Historia om verneplikta er historia om krigen som demokrati.
Det profesjonelt personlege, som er vaksenverdas utgåve av åttandeklassekulturen, dominerer det offentlege ordskiftet. Dei verkeleg mektige teier heilt stilt.
Konflikten mellom Rune Slagstad og Nils Rune Langeland startet lenge før de ufine Facebook-meldingene i oktober.
Han har kalt internett «Satans eige guteinternat» og oppført seg deretter. Historiker Nils Rune Langeland beklager og presiserer.
Thomas Hylland Eriksen er ikke for sensur. Runar Døving, derimot, ønsker seg en heksejakt.
Det er artig å lese Nils Rune Langeland, men denne boken ligner et pliktløp.
Staten, denne mest fornuftige, fryktelege og minst forståtte av alle menneskelege innretningar, er i krise.