Nå starter fotball-VM for herrer i Qatar om kun fire dager. Forrige vinter-OL ble gjennomført i Kina. Begge er nasjoner som stadig beskyldes for å bryte menneskerettighetene og som utøver streng overvåkning av egen befolkning. Hvorfor arrangeres så mange store idrettsarrangementer i totalitære regimer?
Hilsen kritisk
Anne Tjønndal, idrettssosiolog
Hvor kontroversielt er egentlig herrefotball-VM i Qatar? Menneskerettighetsbrudd, død og korrupsjon er ikke noe nytt fenomen i toppidrettens verden.
Av de 22 mannlige Fifa-lederne som bestemte at Qatar skulle få herrefotball-VM, er 16 suspendert, siktet eller fengslet for korrupsjon. Bestikkelser i prosessene der en nasjon tildeles et globalt idrettsarrangement, er et vedvarende problem. Hvorfor er det så farlig om tildelingen av store idrettsarrangementer gjentakende ganger viser seg å være gjenstand for korrupsjon? Fordi idrett er politisk og betydningsfullt i samfunnet.
Idrettsarrangementer er en billionindustri som når frem til millioner av mennesker på verdensbasis, derfor blir disse arrangementene et ettertraktet politisk virkemiddel. Qatars interesse for å arrangere herrfotball-VM kan forstås som et uttrykk for sportsvasking.
Sportsvasking er et fenomen hvor politiske ledere bruker idrett for å legitimere nasjonen og trekke internasjonal oppmerksomhet vekk fra kritikkverdige forhold i landet. På denne måten blir store idrettsarrangementer som herrefotball-VM et verktøy for nasjonale staters omdømmebygging internasjonalt.
Er herrefotball-VM i Qatar mer kontroversielt enn vinter-OL i Beijing eller VM i Russland? Eller er det bare enklere å kritisere Qatar fordi det er et mindre land? Russland 2018 fikk også kritikk for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. Kina arrangerte vinter-OL tidligere i år, noe kritikere hevdet var et grep for å lede oppmerksomheten vekk fra Kinas overgrep mot uigurene.
Det beste en kan håpe på, er at de sterke reaksjonene mot herrefotball-VM i Qatar er starten på et internasjonalt opprør mot korrupsjon i toppidrett.
Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker
Faste lesarar av spalta veit at korkje fotball eller store idrettsarrangement er noko eg forstår poenget med. Så som alle andre i haust vender eg meg til «Begynnelsen til alt: En ny fortelling om mennesket» av David Graeber og David Wengrow for å finne svar.
Graeber og Wengrow søkjer å nyansere moderne historieskriving og motbevise vedtekne sanningar som at folkeauke fører til urbanisering, spesialisering, stratifisering og undertrykking. Dette ved å vise til samfunn og utvikling i historia som ikkje passar inn i denne modellen.
Nokre av døma dei viser til, er kulturar i Mellom- og Sør-Amerika, samt også dei tradisjonelle kongedøma på Bali, som alle har klare sosiale og/eller religiøse hierarki, men utan at desse synest å vere knytt til ressursbruk. Altså skarpe sosiale skilje utan at dei er knytte til politisk makt og økonomisk styring.
Olmekarane var blant dei første i Sør-Amerika som dreiv med den vidgjetne ballsporten som me kjenner frå dei store og forseggjorde arenaene dei etterlet seg. Store, dyre anlegg, gjerne langt frå spor av anna sivilisasjon eller aktivitet som kan gi forklaringar på kva funksjon eller nytte denne sporten gjorde. (At seinare sivilisasjonar i området dreiv med menneskeoffer, blir kanskje å dra parallellen til Qatar-VM litt langt.)
Kanskje vil fotballarenaene i Qatar framstå like underlege for framtidas arkeologar som stadiona til olmekarane? Langt frå folk og fotballkultur, men likevel har dei ein funksjon og ei meining i samfunnet og verda i dag.
Graeber og Wengrow gir veldig få svar, men viser at det er og har vore mange ulike samfunn og kulturar opp gjennom tidene som ikkje alltid passar med kva me trur og tenkjer. Likeins då med desse store idrettsarrangementa som tiltrekk seg millionar med besøkande og sjåarar og, vel, millionar, men som ikkje stemmer overeins med norske førestillingar om idrett og sportsånd.
Erik Sveberg Dietrichs, lege
Fifa har vært forbundet med økonomiske skandaler, og VM i herrefotball 2022 er ikke det første som er tildelt et land med omstridt politisk ledelse. I år går mesterskapet også i en nasjon uten betydelige fotballtradisjoner. Qatar hadde derfor få fotballstadioner som egnet seg til VM-kamper. Et massivt arbeid ble satt i gang for å bygge storslåtte arenaer med grønne gressmatter i ørkenen. Arbeidskraften bestod av migrantarbeidere, blant annet fra India og Nepal.
Samlet vil stadionene kunne romme 380 000 mennesker. Dette utgjør 13 % av Qatars befolkning og inkluderer også Fifa-president Gianni Infantino, som har flyttet til Doha og kan overvære mange VM-kamper i sin nye hjemby.
Dersom du jobber fysisk i heten og ikke klarer å kvitte deg med nok varme, blir kroppen overopphetet. Hjertet må arbeide hardt for å fjerne varme fra kroppens indre. I årets fotball-VM slipper fotballspillere og supportere å frykte overoppheting, mesterskapet er flyttet til relativt kjølige november og stadionene er utstyrt med kjøleanlegg. For arbeiderne var det verre.
Amnesty rapporterte allerede i 2013 at de ble grovt utnyttet. Flertallet jobbet under svært høy varmebelastning hver dag gjennom de varmeste månedene av året, og det var mange dødsfall. I aldersgruppen mellom 25 og 35 år var over halvparten av dødsfallene forårsaket av hjerte-karlidelser. Dette er om lag fire ganger så høyt som i samme aldersgruppe på verdensbasis.
Minst 6500 migrantarbeidere fra India, Bangladesh, Nepal, Pakistan og Sri Lanka døde mellom 2010 og 2020. Det er mer enn ett liv for hvert av de 5760 minuttene med fotball som skal spilles i VM 2022. I tillegg kommer et ukjent antall dødsfall blant de mange arbeiderne som kommer fra andre land, som Kenya og Filippinene.