Kjære forskere, det er nytt år og nye muligheter. I 2023 skal jeg bli den beste versjonen av meg selv, og jeg håper forskningen kan hjelpe meg med dette. Det jeg lurer på er: Hvordan kan jeg bli et bedre menneske i 2023?
Hilsen Selvhjelperen
Anne Tjønndal, idrettssosiolog
Kjære Selvhjelper, det er et åpenbart svar på dette spørsmålet. Hva skal du gjøre for å bli et bedre menneske? Disipliner kroppen din. Stort sett alle som snakker om å bli bedre, refererer til å få en strammere og sprekere kropp. For å oppnå en litt strammere kropp må telling, måling, veiing og kvantifisering til.
Mange som jakter på en bedre versjon av seg selv i det nye året, har vage ambisjoner om å «trene mer og spise mindre usunn mat». Sånne halvslappe mål er dømt til å mislykkes. Mener du alvor med ambisjonene dine om å bli et bedre menneske, så må du tallfeste målene dine og gjøre dem objektivt målbare.
Hvor mange kilo skal du gå ned? Hvor mange prosent av kroppsfettet ditt skal du smelte av deg? Hvor mange skritt skal du gå hver dag? Hvilket nummer skal det stå på klesstørrelsene dine når du er kommet i mål med prosjekt «bedre menneske»? Disse spørsmålene kan hjelpe deg på vei. Bruk gjerne tv-programmet 16 ukers helvete som inspirasjon. Heldigvis finnes det massevis av teknologiske hjelpemidler og nyttige dingser som gjør disiplineringen av kroppen til en lek, selv for oss som ikke har Martin Johnsrud Sundby som PT.
La tallene fra pulsklokke, skritteller, aktivitetsmåler og apper bli en forlengelse av identiteten din i det nye året. Tallfest alt, følg resultatene fra dingsene blindt, uavhengig av hvordan kroppen føles fra dag til dag. Vondt i foten etter mange dager med løping? Ikke bry deg om det, pulsklokka sier at det er «tid for å trene».
Gjør du alt dette så vil du straks bli et mer effektivt, disiplinert og strammere menneske, noe som er synonymt med å være et bedre menneske.
Aksel Braanen Sterri, filosof
Før du fornyer medlemskapet på treningssenteret, bør du tenke over hva det innebærer å bli et bedre menneske.
Å bli bedre er å komme nærmere det gode. Og det gode er det som er verdt å strebe etter for dets egen skyld. Mange av oss vil løpe fortere, tjene mer, bli bedre likt. Men dette er, i beste fall, midler, ikke mål.
Så hva er godt? Da Gro sa at «det er typisk norsk å være god», viste hun til våre idrettsprestasjoner. Og kanskje er det å flytte grensene for det vi trodde var mulig, det som virkelig betyr noe, om det er i idretten, kunsten, arkitekturen, næringslivet eller forskningen. Om ikke ditt liv er viet til det fremragende, så bør 2023 kanskje være året hvor du skifter kurs.
En alternativ forklaring er at det gode er å finne i gleden og det onde i smerten. Hva er poenget med å tjene mer penger eller løpe fortere om det ikke gjør deg eller de rundt deg lykkelig? Hvis gleden er god, er det typisk norsk å være god. Norge er nemlig blant verdens lykkeligste land.
Vil du øke gleden, bør du bruke mer tid på gode relasjoner, så vel som aktiviteter som gir flyt og mestring.
Et godt liv må imidlertid også forhindre smerte. Det krever også at vi ser utover det nære. Et mål for 2023 kan derfor være å øke donasjonene til effektive bistandsorganisasjoner som Givedirectly og Against Malaria Foundation.
Et annet er å slutte å spise kylling, svin og oppdrettslaks. Disse dyra påføres store mengder smerte i sine korte liv for å blidgjøre norske forbrukere. Det er ikke spesielt godt.
Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker
Filosofi-kollega Einar Duenger Bøhn svarer i boka si Meningen med livet at dette er å ha eit føremål og å stadig bli betre. Det gjeld rett og slett å setje seg mål og arbeide for å nå desse.
Studiar syner om att og om att at menneske med noka form for rammeverk eller retningslinjer å ta omsyn til, og då også strekke seg etter, er lukkelegare og sunnare enn menneske utan. Dette kan vere religion, ideologi eller anna, men fellesnemnaren er at det er noko som går ut over individet. Som også Søren Kierkegaard slo fast, eigennyting (estetikk) gir berre ei ganske avgrensa tilfredsstilling.
Dette gjer at filosof Kaja Melsom sitt varsku i romjula om framvoksteren av ein egoistisk og individ-sentrert kultur, rungar desto høgre. Melsom peiker på fleire nyord i 2022 som viser ei usunn dyrking av skamlaus nyting, i kontrast til tidlegare tiders pliktkjensle og omsyn til medmenneske (ja, alle de som ser på mobiltelefonen med lyd utan øyretelefonar, eg ser på dykk!)
Kronikken fekk meg til å tenkje på Absolutt fabelaktig, nittitalsserien om venninnene Edina og Patsy som sjanglar i sjampanjerus frå det eine innfallet til det neste, med det einaste målet å vere absolutt fabelaktig med lite merksemd til overs for medmenneske – med mindre dei er moteskaparar eller reklameguruar.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
De som har sett seinare sesongar, og ikkje minst filmen frå nokre år tilbake, veit at serien etter kvart miste mykje av brodden, men det er først no eg innser kvifor: Me er blitt Edina og Patsy.
Der me på nittitalet identifiserte oss med den fornuftige og oppgitte dottera Saffy, er me alle no opptekne av image, nye trendar og å realisere oss sjølve. Kvardagen har blitt ein livsstilskarusell som på nittitalet verka så latterleg at dei laga ei humorserie om det.
Så forskinga seier at du bør bli som Saffy, med trufast arbeidsinnsats og fornuftige mål. Men eg har heilt ærleg gløymt kva dei var, for Patsy er så absolutt fabelaktig.
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no