Jeg hadde et nyttårsforsett om å bli sprekere og leve et mer aktivt sosialt liv, så i januar startet jeg å spille padel, men nå er jeg lei og trenger ny hobby. Hvilke faktorer påvirker våre valg av fritidsaktiviteter, og hva betyr dette for vår lykke og fritid? Hilsen nytt og bedre menneske.
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.
Erik Sveberg Dietrichs, lege
En fritidsaktivitet bør helst bære preg av at den er lystbetont. Det er jo noe du gjør frivillig på din fritid. Er det en riktig fin fritidsaktivitet aktiveres belønningssystemet og det frigjøres dopamin i hjernen, har du det bra.
Sånn på nyåret er det imidlertid en større grad av tvangspreg over manges fritidsaktiviteter. Vi er inne i nyttårsforsettenes kortlivede glanstid, hvor nye reklamer fra treningssentrene viser hvordan kroppen kan gjennomgå en fysisk metamorfose, bare du tegner abonnement. Mange (inkludert meg selv) vil nok hevde at å løfte vekter i et inneklima dominert av svettelukt og pulserende høyttalere, ikke er den mest lystbetonte fritidsaktiviteten.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Jeg vil heller ut, med en god podkast strømmende ut av ørepluggene der jeg løper lett over røtter og svaberg i Østmarka, etterfulgt av et bad i et godt temperert skogstjern. I januar og februar er imidlertid virkeligheten en annen. Det er ikke shorts og singlet, eller lette terrengsko jeg tar på meg når jeg skal ut, men lue, hals, ullundertøy og tunge piggsko. Helst bør tøyet være vanntett og i refleksstoff, slik at bilene ikke treffer meg, men heller overøser meg med sørpe idet jeg balanserer nedover haugene av is på det smale fortauet på vei ned mot Gamlebyen.
Å være jogger i årets første måneder er en utfordring, for både kropp og sinn. Kanskje gjør disse strabasiøse turene meg lykkelig likevel? Dørstokkmila er definitivt lang, men belønningen ligger der – ikke i enden av regnbuen og sommerværet som en gang kommer, men i hvordan kroppen reagerer på treningen.
Forskning viser nemlig at jevnlig utholdenhetstrening motvirker depresjon. Baksiden av medaljen er at effekten forsvinner når du slutter å trene. Derfor kan det være lurt å holde ut gjennom disse mørke vintermånedene, eller kanskje omfavne dem, kjøpe seg en hodelykt og stikke ut i skogen på ski eller til fots? Alternativt kan du dra tilbake til de pulserende høyttalerne på treningssenteret; det finnes nemlig studier som tyder på at styrketrening har samme effekt på psyken som løping. Sannsynligvis gjelder det også padel, men da må du ikke slutte nå.
Anne Tjønndal, idrettssosiolog
På idrettsfeltet er det mange faktorer som påvirker våre aktivitetsvalg: klimatiske forhold, venner og omgangskrets, kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn, for å nevne noen. Du begynner ikke å stå på ski i fritiden hvis du bor et sted hvor det aldri snør. Noen av de bakenforliggende faktorene for våre fritidsaktiviteter er altså rent pragmatiske.
Faktorer relatert til kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn er ofte litt mer komplekse. Enkelte fritidsaktiviteter er sterkt tilknyttet et bestemt kjønn. For eksempel forbindes ofte motorsport og ishockey med menn og maskulinitet, mens cheerleading og kunstløp knyttes til kvinner og femininitet. Slike sosiale konstruksjoner har vist seg å prege gutter og jenters valg av fritidsaktiviteter.
Sosioøkonomisk bakgrunn får også innvirkning på våre fritidsvalg fordi noen aktiviteter er svært kostbare. Den gjennomsnittlige totale kostnaden for en 15-årings deltagelse i idrett er estimert til ca. 5800 kr. For alpint, derimot, som er en av idrettene med høyest kostnader ved deltagelse, er den årlige kostnaden om lag 40 000 kr for 15-åringer. Da sier det seg selv at alpint ikke er en reell hobbymulighet for alle.
Hva disse faktorene som innvirker på våre valg av fritidsaktiviteter, betyr for vår lykke, er vanskeligere å svare på. For enkelte kan nok disse faktorene være en kilde til ulykkelighet. Det er ikke noe gøy å måtte velge bort en hobby på grunn av trang økonomi. For de fleste har kanskje ikke de bakenforliggende faktorene så mye å si for lykken vår. Vi tenker kanskje ikke over hvorfor hobbyen er blitt boksing og ikke alpint, det er uansett en av livets største gleder å kjenne at kroppen er i lekende bevegelse sammen med andre mennesker.
Marte C.W. Solheim, innovasjonsforsker
I morgon skal eg byrja eit nytt og betre liv, trur eg.
Slik starta sambydgingen min, Jakob Sande diktet «Etter ein rangel», og han bedyrer alle gode intensjonane som han har, men det får vente til imorgon, for han er så «spøkje tyrst, at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst».
Slik kan det fort gå med nyttårsforsett også; blanke ark og fargestiftar, og med intensjonar så gode. Som kjend er vegen til helvete brulagd med gode intensjonar.
Det å gjennomføre er ofte det vanskelege. Men samstundes så trur eg ikkje vi skal slå så hardt ned på aktiviteter som vi prøver, men deretter ikkje fullfører til the bitter end.
Barbara Sher skreiv i boka Refuse to Choose om korleis vi er ulikt skrudd i hope når det kjem til korleis vi vel å leve liva våre, og knytt til val av hobby. Ho skildrar mellom anna «skannerar» og «dykkarar». «Skannarane», hevda ho, er genetisk ihopesett til å være interesserte i mange ulike ting, som til dømes i bridge, boccia, og lage mat, synge og meir til. Interessert i mykje ulikt, men hoppar gjerne vidare når ein har prøvd det nye eventuelt meistra det. Ein «dykkar» er mykje meir spesialisert i sin framgangsmåte, og desse tykkjer gjerne det er rart at andre ikkje har interesse for deira hobby. Som då Sher i boka skildrer syklisten Tim Krabbe’ som såg opp frå sykkelen på folk som gjekk, og skal ha sagt: «Ikkje-racere. Tomheita i liva deira sjokkerer meg».
Vi er ulikt skrudd i hope, og interesserer oss for ulikt. I frå innovasjonsforskinga veit vi at det kan kome godt med. Det å ha med ulike perspektiv inn i innovasjonsarbeidet er gull verdt, fordi innovasjon ofte skjer der ulik kunnskap kryssast. Samstundes er det viktig i startfasen av innovasjonsarbeidet, å la kreativiteten flyte, og få ulike idear på bordet.
Kan hende er du ein skanner? Eller kan hende var Padel ikkje noko for deg. Det er slikt som skjer. Men ved å prøve, så veit du i alle fall det. Kva som påverker våre val av fritidsaktiviteter? Det kan være så mangt. Sjølv kjøpte eg telemarkski då eg traff han som vart mannen min. Han var ein pudder-fantast, og for å imponere, slo eg på stortromma og erklærte min nye hobby for toppturer med feller og gamasjer. Vi gjorde denne aktiviteten nokre veker, før eg stod fram med sanninga og parkerte telemarkskia for godt.