Aktuelt

Er ett glass vin om dagen godt for helsa?

Statsviteren, filosofen og medisineren svarer.

Kjære yngre forskere. Et gjennomgående tema i nyhetsmediene er helse og alkohol, men sakene som publiseres, er nokså motstridende, særlig når det gjelder moderat alkoholkonsum. Noen ganger fremstilles alkohol som helseskadelig, og andre ganger er det visstnok helsefremmende. Som regel vises det til noe forskning. Jeg lurer på: Er ett glass vin om dagen godt for helsa?

Livsnyteren

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.

Jørgen Bølstad, statsviter

Godt spørsmål! Siden dette ikke er helt mitt område, vil jeg ta opp et litt mer generelt tema: Hvordan kan det egentlig ha seg at man som engasjert nyhetsleser ennå ikke har fått et klart svar på spørsmålet ditt? Dette er jo ikke det eneste tabloidvennlige forskningstemaet som preges av tilsynelatende motstridende meldinger på regelmessig basis. Setter du sammen en fritt komponert årsakssammenheng som involverer slanking, sex, trening, sjokolade, og/eller kaffe, så vil du antagelig ha lest motstridende overskrifter om denne også.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

Jeg tror en del av forklaringen er at budskapene i for stor grad forenkles. Ved å spesifisere «ett glass vin om dagen» fjernet du ganske mange muligheter for misforståelser, men hva betyr egentlig «godt for helsa»? Dreier det seg om forventet levealder? Kreftrisiko? Blodtrykk? Søvnkvalitet? Eller kanskje selvopplevd lykke? Man vil nok få ganske ulike svar avhengig av hvilket aspekt av «god helse» man velger å studere, og dermed kan ulike studier i teorien «ha rett» og likevel lede til motstridende overskrifter.

Mediene må nok ta en god del av skylden for måten dette formidles på. Prøv å få desken i en tabloidavis til å trykke overskriften «Personer som i gjennomsnitt inntar 0,7 alkoholenheter per uke har noe høyere forventet levealder enn de som er helt avholdende, men sammenhengen er trolig ikke årsaksmessig». Det blir selvsagt mer oppmerksomhet med «Alkohol er bra for helsa!». Selv om studien det refereres til, kanskje ikke gir grunnlag for en slik konklusjon i det hele tatt.

Et annet poeng er at noen studier rett og slett kan konkludere feil. Studier som bygger på små utvalg av forskningsobjekter, vil alltid ha en risiko for å fange opp tilfeldige mønstre i dataene. Dessuten innebærer ethvert forskningsprosjekt en lang rekke valg hvor forskerne kan undergrave resultatene ved å ta dårlige avgjørelser. Dersom forskerne har et sterkere fokus på å finne oppsiktsvekkende resultater enn å finne det riktige svaret, er det lite sannsynlig at svaret blir riktig.

Når vi leser om enkeltstudier, er vi både prisgitt forskernes kompetanse og integritet og medienes vilje til å formidle usikkerhet og nyanser. Man kan derfor spørre seg om mediene i det hele tatt bør rapportere om nye og overraskende funn i enkeltstudier: Dersom funnene går imot eksisterende forskning og ikke er solid utført, kan det være sannsynlig at de er feil og vil motsies av videre forskning. Faren er at vi som lesere står forvirrede igjen med en følelse av at forskningen ikke kan gi oss noe pålitelig svar i det hele tatt. For det kan den jo – kanskje ikke i en enkelt studie, men som summen av mange studier over tid.

Aksel Braanen Sterri, filosof

Er alkohol, i noen mengder og på noen måter, godt for helsa? Svaret, i snever forstand, er trolig nei. En del hevder at litt alkohol kan være positivt. Men det skyldes trolig at man sammenligner én gruppe som har relativt god kontroll på livet, de som drikker litt, med noen som i våre samfunn er en mer sammensatt gruppe, de som er avholds.

De som er avholds, kan ha vært tvunget til det fordi de lenge har hatt et alvorlig drikkeproblem eller en annen sykdom. Eller de kan ha andre utfordringer som gjør at de lever med dårlig helse, uavhengig av deres drikkevalg.

Forskning som sammenligner to grupper, viser oss først og fremst at det er bedre for helsa å være en slik person som drikker litt enn en som ikke drikker. Det er forenlig med å si at vi alle burde drikke mindre. Og siden det er liten tvil om at alkohol er skadelig i større mengder og at skadene øker med mengden vi drikker, virker det rimelig å anta at alkohol er negativt for helsa.

Når det er sagt, er ikke fysisk helse alt vi bryr oss om. Det vi primært bryr oss om, er å leve godt. Kan litt alkohol hjelpe oss her? Her greier jeg ikke slippe tanken på at litt alkohol gjør mer godt enn vondt. Hvor mange vennskap er ikke skapt rundt alkoholen, og hvor mange er ikke opprettholdt? Med alkohol kommer vi innpå kollegaer og bekjente på en måte som vi ikke får til uten. Noen ganger på vondt, men ofte på godt.

Disse er bare et lite utvalg av rusens positive virkninger. Rusen er bevissthetsendrende, den er en gledesskaper og sosialt smøremiddel. At vår primære rusopplevelse fortsatt kommer i form av et giftig stoff, når vitenskapen har kommet såpass langt i å skape nye stoffer, er et av vårt samfunns mange paradokser.

Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner/epidemiolog

Det har vært forsket svært mye på alkoholens effekt på helsen, og resultatene er ikke entydige. En type funn som har fått mye oppmerksomhet, er at alkohol ser ut til å være bra for hjertet, og et vell av studier peker på en kardioprotektiv effekt av alkohol. Gunstigere sammensetning av kolesterol, bedre funksjon av koagulasjonsmekanismer og bedret insulinsensitivitet har vært foreslått som årsak til de observerte effektene. Også enkelte genvarianter spiller inn, blant annet gener som koder for nedbrytning av alkohol. Slike beskyttende effekter er også sett for andre typer sykdommer, som diabetes type 2 og gallestein. Slike studier har ført til at mange oppfatter moderate mengder alkohol, kanskje spesielt i form av vin, som bra for helsen. Polyfenoler som resveratrol, et stoff som blant annet finnes i rødvin, har blitt popularisert som kosttilskudd mot alskens skavanker.

Til tross for slike oppløftende resultater regnes alkohol fortsatt som den syvende ledende dødsårsaken på verdensbasis. The Global Burden of Disease Study, et globalt konsortium som inkluderer forskere fra nærmere 150 land, undersøkte hvor mange dødsfall på verdensbasis som kunne tilskrives alkohol. For alkoholens venner var resultatene nedslående: Alkoholinntak økte dødelighet for alle årsaker, og spesielt for kreft, i et klart dose-respons-forhold. Man kunne ikke finne noe knekkpunkt der helsefordelene trumfet helseulempene. Dette i motsetning til tidligere data som helsemyndigheter verden rundt baserer sine offisielle alkohol-råd på. Konklusjonen er at man ikke kan sette en «sikker» nedre grense for trygt alkoholkonsum, rett og slett på grunn av den store biologiske og genetiske variasjonen blant oss mennesker. Derfor anbefaler denne rapporten totalavhold som det eneste sikre.

Som vi vet, er livet et usikkert prosjekt, og alkohol er kun en enkeltvariabel blant et utall variable som påvirker helsen vår i en eller annen retning. Harde endepunkter som generell og årsaksspesifikk død fanger kun opp noen avskygninger av hva som gir god helse. Likevel peker nok dataene i en retning som gjør at valget om å drikke alkohol ikke kan forsvares med sykdomsforebyggende argumenter.

Mer fra Aktuelt