Kjære leser,
Januar er ikke bokbransjens travleste måned. Tradisjonelt har høsten – den såkalte bokhøsten – vært tiden da forlagene sender bøkene sine ut til leserne, slik at de forhåpentligvis finner veien under landets juletrær i desember, årets mest innbringende måned for bransjen. Denne inndelingen av året synes imidlertid å være i ferd med å endre seg. Når vi ser på forlagenes utgivelseslister for de neste månedene, gir det mening å snakke om bokvåren. Og da ikke en bokvår utelukkende viet den oversatte litteraturen, slik en annen av bransjens vaner har vært: utgivelser av norske forfattere på høsten, oversatt litteratur på våren. Nei, det vi ser avtegne seg, er en vår i det litterære mangfoldets tegn med norske og oversatte titler om hverandre og bøker i alle sjangre. Her er det mye å se frem til!
Trykkpressene har ennå ikke gått seg helt varme i disse første ukene av 2024, men det har da likevel kommet en oversatt roman fra en av Skandinavias fremste samtidsforfattere, et essay av den alltid kontroversielle Michel Houellebecq og en diktsamling fra en av våre viktigste, norske poeter. Blant annet. Og kritikerne våre har, som alltid, både latt seg begeistre og engasjere.
Begeistret i januar
Eivind Evjemo: Ingens herre
Marta Norheim, NRK-veteran og nylig innrullert i Morgenbladets litteraturkritikerkorps, har lest Eivind Evjemos roman Ingens herre, der vi følger bonden Rakel som driver med industriell kyllingoppdrett. «Evjemo, som vanlegvis skildrar personane sine med ei blanding av skarpsyn og varme, har her skrudd av varmen og skapt eit frydefullt utleverande portrett av ein avansert livsløgner», skriver Norheim.
Kristin Berget: Middelalderen
Carina Elisabeth Beddari har lest Kristin Bergets nye diktsamling, og har begynt å tenke på Berget som en arvtager til Gunvor Hofmo: «I likhet med Hofmo skriver Berget en type poesi som krever at man som leser overgir seg til diktet. Stiller man seg utenfor, kan det være lett å bli skeptisk til det voldsomme alvoret.»
Sven-Eric Liedmann: I november
Sven-Eric Liedmanns essaysamling med undertittelen Om å bli gammel, utkom strengt tatt i norsk oversettelse i fjor, men for vår kritiker Joanna Rzadkowska ble den starten på leseåret 2024. Og for en start! «Det som overrasket meg mest i lesningen, er at jeg trodde oppgaven var å leve seg inn i en eldre manns pensjonisttilværelse, sykdommenes, dødens og rynkenes territorium, mens det viste seg at boken handler like mye om meg og mitt liv, som den handler om aldring», skriver Rzadkowska, og avslutter anmeldelsen med denne uforbeholdne anbefalingen: «Jeg er takknemlig for at jeg ved et lykketreff fikk lese denne nydelige boken, og jeg håper den finner mange lesere, også i Norge.»
Silje Linge Haaland: Den løseste delen av verden
En annen utgivelse fra 2023 som fikk innlede det nye året for en av våre kritikere, var Silje Linge Haalands andre diktsamling, som blant annet dreier seg om klimakrisen: «Den løseste delen av verden er en stimulerende bok å lese; full av uventede perspektiver og blikk (bokstavelig talt), ført i et overraskende språk som dyrker frem en ytterst sansende og tenkende holdning overfor vår største eksistensielle utfordring», skriver Katrine Heiberg.
Engasjert i januar
Michel Houellebecq: Noen måneder i livet mitt
Maria Olerud har lest Houellebecqs essay Noen måneder i livet mitt, som handler om hvordan den franske forfatteren vinteren 2022/23 både klarte å havne i en pornofilm og å bli saksøkt for hatprat og diskriminering. Houellebecqs forsøk på å tenke disse to hendelsene sammen er ikke vellykket, ifølge Olerud: «Forfatteren er jo inne på det selv, når han skriver om sexvideoer: Noen ting behøver man ikke publisere. Det holder å lage dem.»
Gunn-Helen Øyes: «Jeg er alkoholiker. Og det tror jeg du også er»
Willy Pedersen har lest Øyes memoarbok. Boken «skjemmes av dens tvilsomme ideologiske fundament og kan i verste fall bidra til å begrunne alkoholpolitiske tilbakeskritt», er Pedersens konklusjon.
Glenn Bech: Farsskipet og Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet
«Kan sinne ha litterær kvalitet i sin egen rett?» spør Live Lundh i sin dobbeltanmeldelse av danske Glenn Bechs debutroman Farsskipet og manifestet Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet. «[J]eg tror vi som lesere kan bli med på mye, at toleransen vår for både ubehag, annerledeshet, komplikasjoner, og sinne, er ganske stor. Men det er en enorm forskjell på et sinne som handler om tydelighet og om å stå frem, og på et sinne som både skjuler avsenderen og avviser mottageren, selv om dette også er menneskelig», reflekterer Lundh.
Dette var et lite knippe av bøkene vi har anmeldt i januar. På morgenbladet.no/anmeldelser finner du den komplette oversikten. Ta gjerne en kikk der.
Ellers er det sikkert noen av dere faste lesere som har merket seg at dette nyhetsbrevet ikke, slik det pleier å gjøre, kommer fra bokansvarlig Bernhard Ellefsen. Det skyldes at han har permisjon for tiden, men frykt ikke: Han vil være å lese i avisen og nyhetsbrevet igjen i april.
Olaf Haagensen, vikarierende bokansvarlig i Morgenbladet
PS: Her kan du melde deg på Morgenbladets kultur- og boknyhetsbrev, som også inkluderer Bernhard Ellefsens (eller Olaf Haagensens) månedlige anmelderi-rapport.