Morgenbladets kulturpodkast

Ukens episode tar for seg forbindelsen mellom det ytre og det indre, om forholdet mellom det vi har på oss og det vi måtte ha av meninger om verden og oss selv. Hvorfor er det så vanskelig å si noe presist og klokt om klær og tilbehør? Og hvor frie er vi egentlig til å kle oss slik vi vil eller ønsker i dag?

Denne påsken er det premiere på lyddramaet «Ding-dong, du er død!» på NRK Radio. Vi har lyttet, og i denne episoden tar vi – kritiker og kommentator Aksel Kielland og kulturjournalist Elise Dybvig – for oss hva det vil si å høre på en historie. Som jo ikke skulle føles så uvanlig, all den tid vi i dag er storforbrukere av lydbøker og podkaster. Eller?

Xxxx

Det er vår! Nesten, i hvert fall: Loppemarkedssesongen er noen sekunder unna, og reklameplakater for det store, digitale bruktmarkedet oppfordrer oss til å selge vintertøyet fremfor å legge det tilbake i skuffen. Å selge og kjøpe brukt er ikke hva det en gang var, og i denne episoden tar vi for oss brukthandelens forvandling fra et overfylt, kaotisk sted til lyse og romslige butikker. Hvordan endrer klimakrisen synet vårt på brukte varer, og hvor bærekraftig er egentlig dagens bruktmarked?

Den nye NRK-serien Rekviem for Selina tar for seg tittelkarakterens vei fra en utstøtt tenåring i gokk, avdeling Nord-Norge til statusen som landets mest berømte – og forhatte – påvirker. Hovedpersonen Selina Isabelle er tydelig inspirert av Sophie Elise Isachsen, og Isachsen har også vært manuskonsulent på serien, som skildrer den norske rosabloggingens gullalder. Betyr det at vi endelig har fått en norsk serie som tar påvirkere på alvor? Eller er dette bare enda en brikke i det Sophie Elise-industrielle komplekset?

Kulturpodden

Kjendisintervjuet har stort sett vært en forutsigbar og temmelig triviell journalistisk sjanger. I disse dager synes kjendisintervjuet å ha stivnet helt: På tv-skjermen er det sjarmerende underholdere som intervjuer andre sjarmerende underholdere, og i podkast-mediet får både kontroversielle og harmløse kjentfolk snakke ut i timevis, ofte uten at det stilles et eneste kritisk spørsmål.Men! Nylig hadde et program premiere som syntes å blåse nytt liv i formatet: A-laget. Her blir kjente mennesker som statsminister Jonas Gahr Støre og Else Kåss Furuseth stilt «til veggs av a-typiske reportere med kritiske, overraskende og filterløse spørsmål». Hva er det som gjør at reporterne i A-laget får frem noe nytt om dem som intervjues?Aksels anbefaling: Podkasten TrueAnon og ymse nyhetsmedier om Zizian-sektenElises anbefaling: Tv-serien Mo (2022-2025) på NetflixVerk nevnt i episoden:Do you sleep in the nude (1968) av Rex Reed

Det fantes en tid – nærmere bestemt det 20. århundret – hvor man så konstant eksperimentering innenfor kunstfeltet. Hvert tiår hadde sitt eget definerte og lett gjenkjennelige uttrykk. Men så, i 2003, tok det slutt, og siden den gang har kulturen stått stille. Dette er det i hvert fall det flere kritikere hevder, og inntrykket kan spores til et par tekster av den britiske kritikeren og filosofen Mark Fisher. Ukens episode ser nærmere på den stadig mer utbredte teorien om at vi i de siste 25 årene har vært mer opptatt av å resirkulere populærkulturen av i går enn å jakte på det nye og det uhørte.

Forrige uke døde David Lynch. Den amerikanske regissøren, billedkunstneren, musikeren, skuespilleren og hobbyværmelderen var en av sin generasjons største filmskapere, og noe så sjelden som en folkelig avantgardist. Lynch er best kjent for tv-serien Twin Peaks og filmer som Blue Velvet og Mulholland Drive, men var også en pålitelig kilde til underfundige påfunn og severdige intervjuer. I dagens episode snakker Lynch-fan Aksel Kielland og Trollmannen fra Oz-entusiast Elise Dybvig om det å se filmer og tv-serier som ikke er så veldig interessert i at vi skal forstå dem.

XXXXXX

I fjor var kulturjournalist Elise Dybvigs nyttårsforsett å reise jorden rundt gjennom film. Det gikk ikke helt etter planen. I denne episoden av Morgenbladets kulturpodkast er det både tid for å se seg tilbake og å skue inn i fremtiden. Hvilken film gjorde mest inntrykk i 2024? Hvilke hendelser eller trender var det umulig å overse? Hva vil året som kommer bringe? Og hvilke muligheter finnes hvis en vil se litt mer forskjellig type film og tv i 2025?